El Niño – havets temperaturvals

Når Stillehavet holder pusten

Alle tre til sju år skjer noe dypt under overflaten av Stillehavet, nær Ekvator. Havstrømmene – som normalt fører varmt vann østover fra Asia og kaldt vann fra Sør-Amerika – reverserer eller svekkes. Varmt vann som pleier å sirkulere rundt Tyrkia, staker ut og spreader seg over det halve Stillehavet.

Dette kalles El Niño («gutten» på spansk – oppkalt etter Kristusbarnets tid på året når det starter). Og når det skjer, endrer det værregimene på hele jordkloden.

El Niño er en av de største naturlige påvirkningsfaktorene for vårt klima – kanskje større enn noen menneskelig effekt på kort sikt. Når El Niño kommer, vet meteorologer at sommeren i Australien blir tørr, at regnskogen i Amazonas brenner, at fiskeriene kollapser i Peru, og at Afrika får tørke.

Og det rammer Norge også – på måter vi sjelden legger merke til.

Hvordan det fungerer – fra hav til himmel

Normalt fører handler- og passatvindene varmt vann fra Stillehavet rundt Øst-Asia østover mot Amerika. Dette kalles Walker-sirkulasjonen. Når vind og strøm fungerer optimalt, samles kaldt dypt vann fra bunnen nær Amerika – det såkalte oppvellingsområdet som gjør Peru til fiskerinasjon.

Men hvert tredje år slakker vinden av. Ingen har helt forstått hvorfor – det er en kaotisk prosess som skal til. Men når det skjer, slutter det varme vannet å bevege seg østover. Det staker ut og oppvarmer halve Stillehavet.

Dette varme vannet slipper ut fukt – massiv mengder. Og fukt driver værregimer. Regndrakter skifter. Hvor det pleide å være tørt, blir det vått. Hvor det pleide å være vått, blir det tørt.

For en bonde i Mozambique betyr det at regningen som skulle komme i september ikke kommer før januar – eller ikke i det hele tatt. For en fisker i Peru betyr det at fangsten faller fra 100 tonn per dag til noen få. For Australia betyr det at vannet som pleide å falle i Melbourne ikke faller – og maisavlingen dør.

Tallet som forteller historien

Et El Niño-år kan varme hele Stillehavet med 0,5–3°C – som høres lite ut, men påvirker over 1 milliard mennesker. El Niño-årene 1997–1998 og 2015–2016 kostet den globale økonomien hundrevis av milliarder kroner i tapte avlinger, fiskeri og forsikringskrav.

Hva betyr det for Norge?

Norge merker El Niño primært gjennom sesonger. Et El Niño-år resulterer gjerne i mildere vintrer i Nord-Europa og mindre snø i Skandinavia. Samtidig påvirker den atlantiske havstrømmen (Gulf Stream) fra Stillehavet – indirekte – dansk og norsk økonomi gjennom kornpriser og fiskepasser.

"El Niño er ikke fremtiden – det er nåtiden. Og vi er ikke forberedt på det. Når den neste store kommer, vil vi miste hundre millioner mennesker fra næringer basert på fisk og ris."

Klimaendringer og El Niño – en farlig dans

Klimaforskere er bekymret. El Niño og menneskeskapt oppvarming av atmosfæren kan forsterke hverandre. Et El Niño-år som kombineres med global oppvarming blir ikke bare et dårlig år – det blir et katastrofalt år.

Noen modeller viser at El Niño kan bli oftere, eller sterkere, i en oppvarmet verden. Andre sier at det blir svakere. Sannheten er: vi vet ikke nok.

Det vi vet, er at når El Niño kommer – og det kommer – bør samfunn være forberedt. Lagre kornet. Forbered vannkreftene. Hav minst ett års matreserver.

Fordi Stillehavet holder ikke pusten lenge. Og når det slipper det ut, er det ordelser verden over som holder pusten.

Hvordan du forbygger deg

Hvis du er bonde: sjekk værvarslinger tre måneder i forveien. El Niño signaliseres av meteorologer. Planlegg grøfting og vanning ut fra det.

Hvis du har pensjonsfond: merk deg at El Niño-år er dårlige år for matvarer og fiskeriaksjer.

Hvis du er politiker: sørg for magasiner av mat, vann og energi. Det er ikke dyre – det er billig forsikring.

For den som er interessert: Meteorologisk institutt publiserer El Niño-varsler fire ganger i året. Les dem. De er en guide til årene som kommer.