Slik forandrer El Niño været vårt – en reportasje fra klimaforskerens kontor

Møte med havets taktikkstab – slik kontrolleres vejret

Jeg sitter i et lite kontor på Universitetet i Bergen med oceanograf Dr. Eva Thorsteinsson. Foran oss henger skjermen fullt av fargerike varmebilder – redden, orangene og gule flekker som tegner seg over Stillehavet. «Det der», sier hun og peker, «det er El Niño i sin gryning. Og innen fire måneder vil det påvirke vejret ditt hjemme.»

El Niño – «Det lille gutten» på spansk – er en periodisk oppvarming av havvannet langs Sør-amerikas vestkyst. Det høres kanskje lokalt ut, men virkeligheten er global. Når Stillehavet varmes opp, settes en dominoeffekt i gang som påvirker luftstrømmer, stormformasjoner og nedbørsmønstre på alle kontinenter – inkludert Norge.

Hvordan det fungerer – fra hav til himmelen

Normalt drives de østlige passat-vindene av temperaturforskjeller mellom varmt vann nær land og kaldt vann langt ute. Men når El Niño oppstår, svekkes disse vindene. Varmt vann fra den dypere østlige delen av Stillehavet stiger til overflaten. Det varme vannet absorberer enorme mengder solenergi og gir denne energien til atmosfæren.

«Tenk på det som å kaste et brennende tøy ut i en dam,» sier Thorsteinsson. «Vannet begynner å fordampe, det dannes sky, og all den energien må ut i atmosfæren. Og energien driver værpatterner verden over.» De varme havene setter i gang forandringer i den globale sirkulasjonen av luft – såkalt Walker Circulation – som styrer hvor stormer dannes og hvor regnen faller.

For Norge betyr det at vi kan få mildere vintrer (mindre snø, mer regn), hyppigere stormer fra vestlig hold, og noen ganger uventet tørke på Østlandet. Det er ikke en enkel årsak-virkning, men snarere en kompleks dans av varme, fuktighet og vindmønstre som påvirker hverandre.

Tall og trender

Fra forsk til erfaring – hva merker vi i praksis?

Når jeg forlater Universitetet i Bergen har jeg møtt dusinvis av datagrafikk, satellitt-opptak og komplekse modeller. Men hva merker vanlige nordmenn? Thorsteinsson smiler og sier: «Det er det vanskeligste spørsmålet. Fordi vær er kaotisk.»

Likevel: under tidligere El Niño-episoder har Norge sett mønstre. Vinteren 2015–16 var mildere enn normalt – El Niño var på sitt sterkeste. Vestlandet opplevde heftigere stormer enn normalt. Østlandet var mindre snørikt. Sommeren 2016 var varmere og tørrere enn normal – igjen, effekten av El Niño som skapte en svakere atlantisk tropikystem.

«Men du kan ikke si: 'Det var El Niño fordi det var mildere i dag,'» presiserer Thorsteinsson. «El Niño skaper en sannsynlighet for at ting blir slik. En 60% sjans for mildere vinter, og 40% sjans for kald. Når det blir kalt, sier folk: 'Hva skjedde med El Niño?' Det er naturlig å tenke sånn, men vær er komplisert.»

Hva skjer nå – og hva forventer forskerne?

Per januar 2026 er vi i middels El Niño-situasjon. Thorsteinsson og kollegene hennes forventer at den fortsetter inn i våren, men svekkes gradvis sommeren 2026. Det betyr at Norge kan forvente en mildere og mindre snørik vinter 2025–26 enn normalt.

Men det som bekymrer forskerne mer, er langsiktige mønstre. Globale havtemperaturer stiger på grunn av klimaendringer. Det betyr at selv når El Niño ikke er «på», er havene varmere enn de var for 30 år siden. Kombinasjon av El Niño og global oppvarming kan potensielt skape enda større værforstyrringer i fremtiden.

«Vi ser mer ekstreme El Niño-episoder nå enn før,» sier Thorsteinsson alvorlig. «Det kan ikke være en tilfeldighet. Hvis havtemperaturer globalt går opp, så blir El Niño-episodene potensielt sterkere.»

Hvordan skal du forholde deg til El Niño?

Det enkleste rådet: følg værvarslinger fra Yr.no eller meteorologisk institutt. De tar El Niño-effekter inn i beregningene. Hvis værvarselet sier mildere vinter og mer regn, så vet du det stammer delvise fra El Niño-innflytelse.

Det viktigere rådet: forstå at vær er uforutsigbart på kort sikt, men mønstre er virkelige på lang sikt. El Niño er ikke «forklaringen» på en enkelt tøff dag, men det er «forklaringen» på at vinteren som helhet blir mildere enn normalt. Forskerne jobber hardt for å forbedre prediksjonene. Men det er også viktig å akseptere at natur er kompleks, og at selv klimaforskere noen ganger blir overrasket.

At mennesket nå kan påvirke været – ikke direkte, men gjennom klimaendringer som gjør El Niño-episodene sterkere – det er kanskje det viktigste budskapet fra dette møtet med oceanografen.

"El Niño er naturens måte å minne oss på at verden er ett system – alt henger sammen."