Slik effektiviser energien i næringsbygget ditt

Energi er en av større utgiftspostene

For kommuner og offentlige virksomheter er energi en betydelig utgiftspost. Mange næringsbygg fra 1970–1990 er dårlig isolert og bruker kraftvarme og elektrisk oppvarming ineffektivt. Resultatet er høye strømfakturaer og dårlig økonomi. Det gode budskapet er at det finnes velprøvde tiltak som gir rask effekt og som offentlig sektor har tilgang til betydelig statsstøtte for.

Denne guiden viser deg hvor du starter, hvilke tiltak som gir mest effekt, og hvordan du finansierer dem. Mange av disse tiltakene har tilbakebetaling på 5–10 år, og etter det er sparingen ren gevinst.

Steg 1: Få gjort en energiaudit

Før du gjør noe som helst, trenger du å vite hvor energien forsvinner. En energiaudit kostar 5 000–15 000 NOK og kartlegger alle energisvakhetene i bygningen din. Et sertifisert firma inspekserer isolasjon, varmenett, vinduer, ventilasjon og systemkontroll. Basert på denne rapporten kan du prioritere tiltak.

ENOVA tilbyr dekning av 50–70 % av kostnaden til energiaudit for offentlige institusjoner. Du søker midler på enova.no. En god energiaudit er investeringen som skal til.

Steg 2: Isolering og tetting av lekkasjer

Dårlig isolering er ofte den største energilekkasjen. Vegg-, tak- og kjellerisolering kan være utdatert. Vinduer og dører som ikke tetter riktig, slipper varmen ut. Et byggårsverk fra 1980 kan ofte isoleres for 200 000–800 000 NOK (avhengig av størrelse), og sparingen blir 20–30 % lavere energiforbruk.

Mange kommuner har gjort dette og sett sparingene. Det viktigste er å ikke la være. Hver år du venter, mister du sparepotensial. ENOVA dekker gjerne 30–50 % av isolerings- og tettingskostnadene.

Tall og trender

Offentlig sektor har enorm potensial for energibesparelser. Kombinasjonen av dårlig isolert bygningsmasse og høye energipriser gjør tiltak blant de best rentable investeringene.

Steg 3: Solceller og ren energi

Hvis bygningen din har egnet tak eller vegg (sør eller vest-eksponert), kan solcellepanel være lønnsomt. En installasjon på 20–40 kWp (egnet for medium kommune-bygg) koster 400 000–800 000 NOK, men produserer strøm for 40 000–80 000 NOK årlig. Du tjener pengene tilbake på 7–10 år.

ENOVA betaler gjerne 30–40 % av solcellekostnadene. Dessuten kan du bruke eventuell overproduksjon til andre bygninger eller selge til strømmarkedet. Solceller gir både kostnadsbesparelser og en grønn profil.

Ressurser og ekspertveiledning

ENOVA, Bellona og Energi- og miljøprosjekter utgir regelmessig veiledninger og best practices for offentlig sektor.

"De kommunene som starter energieffektiviseringsprosjekter nå, sparer millioner over 10 år. Dette er smarte investeringer som også støtter klimamålene."