Slik ser energimerking ut i 2027

Energimerking blir obligatorisk i 2027

Fra neste år blir energimerking obligatorisk for alle bygninger over 250 kvadratmeter i Norge. Dette gjelder industribygninger, kontorbygg, lagerhaller og andre kommersielle eiendommer av betydelig størrelse. Kravet er en del av EU-direktivet som Norge har implementert gjennom sin energipolitikk. Energimerking skal hjelpe eiere og leietakere å velge mer energieffektive løsninger ved valg og investeringer.

Energimerking vil bli rangert fra A (best) til G (dårligst), akkurat som på hvitevarer og andre forbruksgjenstander som norske husholdninger kjenner fra butikken. Alle større bygninger må ha gjennomført energikartlegging og fått godkjent merking før 1. januar 2027. For mange større industriselskaper betyr det omfattende grep for å oppfylle kravene og unngå de høyeste kategoriene.

Hva betyr det for industrien?

Energimerking skaper både muligheter og kostnader for norsk næringsliv på alle nivåer. Bedrifter som har dårlig merking risikerer å miste leietakere og å se eiendomsverdiene falle betydelig i markedet. Grunneierne vil måtte investere i oppgradering for å være konkurransedyktige. Dette gjør at mange allerede nå investerer massivt i energioppgradering for å forbedre merkingen.

Større industriselskaper må gjennomgå sine bygningsmasser grundig og systematisk. Isolering, vinduer, ventilasjonsanlegg og oppvarming er typiske områder som må forbedres eller oppgraderes. Kostnader på flere millioner kroner per bygg er ikke uvanlig for eldre industrifasiliteter som var bygget uten fokus på energieffektivitet. De fleste må planlegge tidsplanen nøye for å være klare innen fristen.

Tall og trender

Statistikk fra energiselskaper og bygningsmyndigheter gir et bilde av omfanget og kostnadene ved energimerking.

Strategier for omstilling

Mange større bedrifter satser på trinn-for-trinn oppgradering istedenfor å gjøre alt på en gang. De prioriterer bygninger som skal leijes ut eller brukes aktivt, og utsetter oppgradering av mindre brukte fasiliteter og lagerbygninger. Denne tilnærmingen gjør det økonomisk håndterlig for de fleste selskaper. Noen setter målsetting om å oppgradere 20-30 prosent av porteføljen hvert år.

Noen bedrifter investerer i fornybar energi og solcelleanlegg for å forbedre energimerket sitt betydelig. Andre fokuserer på lavt hengende frukt som bedre isolering, nye ventilasjonsanlegg og modernisering av oppvarmingssystemer. Kombinasjonen av tiltak gir ofte best resultat for merkingen og for det totale energiforbruket. LED-belysning og smart bygningskontroll er andre tiltak som gjennomføres.

Et voksende marked for energikonsulenter

Behovet for energikartlegging og oppgradering har skapt betydelig etterspørsel etter bygningskonsulenter, arkitekter og installatørkjeder som spesialiserer seg på energieffektivitet. Dette er en raskt voksende bransje i Norge som har skapt mange nye jobber. Konsulentfirmaer rapporterer om dobling av oppdrag på de siste to årene.

"Energimerking er en realitet som kommer 1. januar 2027. Bedrifter som begynner nå har tid til å planlegge og prioritere sine grep strategisk. De som venter til siste liten, risikerer dyre og hastete krisebeslutninger. Vi anbefaler å starte energikartlegging med en gang for å få oversikt over statusen."