Enslig mor i Norge — rettigheter og støtteordninger

Hvem regnes som enslig forsørger?

En enslig forsørger er en person som bor alene med barn og ikke lever i et parforhold eller samliv. NAV bruker begrepet "enslig forsørger" om alle — mødre, fedre og andre som alene har omsorg for barn. I praksis er det imidlertid et flertall av kvinner som søker om støtteordninger for enslige forsørgere.

Det er viktig å kjenne til rettighetene du har, fordi mange av støtteordningene for enslige forsørgere er søknadsbaserte — de utbetales ikke automatisk. Mange går glipp av ytelser de har krav på fordi de ikke er kjent med dem.

Overgangsstønad — den viktigste ytelsen

Overgangsstønad er NAVs viktigste stønad for enslige forsørgere. Stønaden er beregnet til å sikre inntekt i en overgangsperiode etter samlivsbrudd eller fødsel, og er ment for deg som er midlertidig ute av stand til å forsørge deg selv. Den er ikke en permanent ytelse — formålet er at du skal bli selvforsørgende.

For å ha rett til overgangsstønad må du ha aleneomsorg for barn under 8 år, ha vært medlem av folketrygden de siste 5 årene, og ikke leve i et samboerforhold. Stønaden er behovsprøvd — det betyr at inntekt fra arbeid reduserer stønaden.

Barnebidrag — hva har du krav på?

Barnebidrag er betaling fra den forelderen som ikke bor fast med barnet til den som gjør det. Bidraget er ment å dekke barnets utgifter og beregnes etter NAVs bidragsregler, der begge foreldrenes inntekt, samvær og antall barn tas hensyn til.

Dere kan avtale barnebidrag privat, eller dere kan be NAV beregne og fastsette bidraget. Dersom den bidragspliktige ikke betaler, kan NAV kreve inn bidraget og utbetale bidragsforskudd til deg mens innkrevingsprosessen pågår. Bidragsforskuddet er en lavere sats som fungerer som et sikkerhetsnett.

• Barnebidrag kan avtales privat eller fastsettes av NAV
• NAV beregner bidrag ut fra begge parters inntekt
• Bidragsforskudd utbetales av NAV dersom den andre ikke betaler
• Bidraget justeres normalt hvert år 1. juli
• Samvær påvirker bidragsnivået — mer samvær, lavere bidrag

Andre støtteordninger for enslige forsørgere

I tillegg til overgangsstønad og barnebidrag finnes det en rekke andre ytelser og ordninger du kan ha krav på. Barnetrygd utbetales for alle barn under 18 år, men enslige forsørgere får utvidet barnetrygd — det vil si barnetrygd for ett barn ekstra. Dette kompenserer for utgiften ved å ikke dele husholdning med en partner.

Stønad til barnetilsyn gis til enslige forsørgere som arbeider, er under utdanning eller er reelle arbeidssøkere. Stønaden dekker en andel av utgiftene til barnehage eller SFO. Det finnes også tilskudd til flytting for å komme i arbeid, og særlig skatteklasse 2 gir lavere skatt for enslige forsørgere med barn.

Boligstøtte og andre praktiske ordninger

Husbanken tilbyr bostøtte til barnefamilier med lav inntekt — enslige forsørgere er prioritert gruppe i søknadsvurderingen. Kommunene har også sine egne startlånsordninger for etablering i boligmarkedet, og enslige forsørgere kan være en prioritert gruppe for kommunal bolig.

Mange kommuner har egne tilbud til enslige forsørgere gjennom familiesentre, åpne barnehager og lavterskeltilbud. Det lønner seg å kontakte kommunens NAV-kontor for å kartlegge hvilke lokale tilbud som finnes i din kommune.

Utdanning og arbeid som enslig forsørger

NAV kan gi støtte til utdanning for enslige forsørgere som ønsker å kvalifisere seg for arbeidslivet. Overgangsstønaden kan i noen tilfeller kombineres med utdanning, og NAV kan bidra med veiledning og tiltak for å komme inn i arbeidslivet. Utdanning er en god langsiktig investering for selvforsørgelse.

Det er viktig å huske at overgangsstønaden er en overgangsordning — ikke en permanent inntektssikring. Bruk perioden aktivt til å planlegge veien inn i arbeidslivet, enten gjennom utdanning, kursing eller jobbsøking med hjelp fra NAV.

"Enslige forsørgere er en av gruppene NAV er mest opptatt av å hjelpe tilbake til arbeidslivet. Bruk oss tidlig — ikke vent til krisen er et faktum."