NTNUs Entreprenørskole tar opp rundt 35 studenter i året. Slik er opptaket, syretestene, studieløpet med CERN, Boston og Berlin — og hva som faktisk har kommet ut av skolen.

Kort fortalt

Studielengde
2 år (NTNU)
Studieplasser
Ca. 35 per år (NTNU)
Søknadsfrist
15. april (NTNU)
Bedrifter etablert av tidligere studenter
Over 160, oppgitt av skolen selv (Entreprenørskolen)
Innhold i artikkelen (8)
  1. Programmet – studenter som driver egne prosjekter
  2. Syretesten
  3. Slik er studieløpet lagt opp
  4. Støtteapparatet rundt studentene
  5. Hva har kommet ut av skolen?
  6. Opptak og søknadsprosess
  7. Hva gjør kandidatene etterpå?
  8. Forbehold

Programmet – studenter som driver egne prosjekter

NTNUs Entreprenørskole er et toårig masterprogram i Trondheim. Det som skiller det fra andre entreprenørskapsstudier, er at studentene ikke arbeider med fiktive case: programmets egne sider formulerer det som at «i stede for å jobbe med fiktive case-oppgaver så utvikler studentene egne virksomheter som arbeidet i studiet tar utgangspunkt i».

NTNU beskriver arbeidsformen slik: du jobber sammen med to til tre medstudenter i et tverrfaglig team om et forretningsprosjekt, og prosjektet løper gjennom halvannet år av studiet.

Etter fullført program oppnår studentene graden Master of Science in Entrepreneurship, og studenter med teknologi- eller sivilingeniørbakgrunn får graden Master i teknologi og kan bruke tittelen sivilingeniør, ifølge Entreprenørskolens programside.

Studentene har en egen inkubator med kontorer og pauserom på Campus Gløshaugen, og i samme bygg holder flere andre innovasjonsorganisasjoner til, blant andre Start NTNU, Spark NTNU, Designhjelpen og FRAM NTNU, ifølge NTNU.

Team i arbeid: fra innsikt og hypoteser til prototyper og demonstrasjon.
Team i arbeid: fra innsikt og hypoteser til prototyper og demonstrasjon.

Syretesten

Syretesten er skolens mest omtalte arbeidsform, og den brukes til å finne fram til forretningsideene. Entreprenørskolen skriver at «for å finne sin forretningsidé gjennomfører studentene 5–6 syretester i løpet av første semester», og at «en syretest er en intensiv forretningsutviklingssprint som avsluttes med rapport og presentasjon for erfarne gründere, investorer og næringslivseksperter».

Poenget er å bruke kort tid på å avgjøre om en idé holder, framfor lang tid på å forsvare den. Ideer som ikke tåler møtet med brukere og et kritisk panel, legges bort — det er billigere å oppdage det i uke tre enn etter to år.

Annonse

Slik er studieløpet lagt opp

Studiets oppbygning er en blanding av praksis og teori: studiet starter med idésøk i høstsemesteret og utvikling av en forretningsplan i vårsemesteret. I løpet av de to årene skal du velge tre valgbare emner på til sammen 22,5 studiepoeng. Er du ingeniørstudent, skal disse emnene fortsette den teknologiske fordypningen din slik at du kvalifiserer til sivilingeniørgraden.

Programmet har flere internasjonale innslag. Entreprenørskolens programside lister opp studietur til CERN, sommerprogram i Boston, og et siste år i Berlin som dobbeltgrad med TU Berlin. Hvilke av disse som er tilgjengelige for det enkelte kullet, bør du sjekke direkte med skolen — omfanget kan variere fra år til år.

Støtteapparatet rundt studentene

Rundt studieprogrammet ligger et større gründermiljø ved NTNU. Spark* NTNU er en gratis veiledningstjeneste av og for NTNU-studenter, der du kan få tildelt en personlig veileder uansett hvor langt du har kommet med ideen.

NTNU Discovery er en finansieringsordning for ansatte og studenter ved NTNU og Helse Midt-Norge. Studenter kan søke om inntil 75 000 kroner til forprosjekt og inntil 300 000 kroner til hovedprosjekt. Ordningen oppgir selv å ha delt ut 150 millioner kroner til 500 prosjekter siden 2011.

Er du opptatt av hvordan NTNU skiller seg fra andre norske forskningsmiljøer, sammenligner NTNU og UiO som forskningsmodeller de to institusjonene.

Hva har kommet ut av skolen?

Et eksempel skolen selv trekker fram er Slidedrain AS, grunnlagt av tidligere student Stian K. Bongard. Han beskriver på Entreprenørskolens forside hvordan «på Entreprenørskolen fikk vi muligheten til å utvikle Slidedrain fra idé til selskap i et miljø preget av delingskultur, høy kompetanse og tett samarbeid».

Skolen oppgir på sine egne sider at det er etablert over 160 bedrifter, at 572 gründere er utdannet, og at over 1 000 bedriftsideer er testet. Dette er tall skolen selv fører, ikke en uavhengig kartlegging, og bør leses som det.

Alumniforeningen ESAF er nettverket av tidligere studenter, og beskrives av skolen som et støttende miljø for både nåværende og tidligere studenter.

Annonse

Opptak og søknadsprosess

Programmet er lite: rundt 35 studenter tas opp årlig. Søknadsfristen er 15. april.

Opptakskravet avhenger av bakgrunnen din. Ingeniørsporet krever bachelorgrad i ingeniørfag med minst 25 studiepoeng matematikk, 5 studiepoeng statistikk og 7,5 studiepoeng fysikk. Det andre sporet er åpent for realfaglig, humanistisk eller samfunnsvitenskapelig bachelorgrad.

Du søker via NTNUs søknadsweb, og i tillegg må du fylle ut et obligatorisk vedlegg som ligger på Entreprenørskolens egne nettsider. NTNU beskriver resten av prosessen slik: «Etter at alle søknader er kommet inn, kalles et antall av søkerne inn til intervju, og endelig opptak gjøres basert på en helhetsvurdering av karakterer, erfaringer og motivasjon.»

Du trenger ikke ha en idé med deg. Første semester går nettopp med til å finne én.

Hva gjør kandidatene etterpå?

NTNU oppgir at «rundt halvparten av de uteksaminerte studentene fortsetter å arbeide med prosjektet initiert gjennom Entreprenørskolen».

Hva den andre halvparten går til, er ikke oppgitt av NTNU eller skolen selv, og tallet er derfor utelatt her. En tidligere versjon av denne artikkelen listet opp navngitte arbeidsgivere uten kilde; den listen er fjernet.

Forbehold

Opplysningene her er hentet fra NTNUs studieprogramsider og Entreprenørskolens egne nettsider i september 2026. Opptakskrav, frister, emnesammensetning og utenlandsopphold endres fra kull til kull. Sjekk alltid mot ntnu.no og entreprenorskolen.no før du søker, og ta kontakt med skolen på es.rekruttering@iot.ntnu.no om noe er uklart.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva er NTNUs Entreprenørskole?

Et toårig masterprogram i Trondheim der studentene utvikler egne virksomheter i stedet for å arbeide med fiktive case. Studentene jobber i tverrfaglige team på to til tre personer om et forretningsprosjekt som løper gjennom halvannet år av studiet. Graden er Master of Science in Entrepreneurship; studenter med teknologibakgrunn får Master i teknologi og kan bruke tittelen sivilingeniør.

Hvordan er opptaket til NTNUs Entreprenørskole?

Rundt 35 studenter tas opp årlig, og søknadsfristen er 15. april. Ingeniørsporet krever bachelorgrad i ingeniørfag med minst 25 studiepoeng matematikk, 5 studiepoeng statistikk og 7,5 studiepoeng fysikk. Det andre sporet er åpent for realfaglig, humanistisk eller samfunnsvitenskapelig bachelorgrad. Et antall søkere kalles inn til intervju, og opptaket gjøres på en helhetsvurdering av karakterer, erfaringer og motivasjon.

Må jeg ha en forretningsidé før jeg begynner?

Nei. Første semester går med til idésøk, der studentene gjennomfører 5–6 syretester for å finne fram til en idé de kan bygge videre på. Deretter utvikles forretningsplanen i vårsemesteret.

Hva er en syretest?

Entreprenørskolen beskriver en syretest som en intensiv forretningsutviklingssprint som avsluttes med rapport og presentasjon for erfarne gründere, investorer og næringslivseksperter. Studentene gjennomfører 5–6 slike i løpet av første semester for å finne forretningsideen sin.

Hvilke selskaper har startet på Entreprenørskolen?

Entreprenørskolen oppgir selv at over 160 bedrifter er etablert av tidligere studenter. Et eksempel skolen trekker fram er Slidedrain AS, grunnlagt av tidligere student Stian K. Bongard. NTNU oppgir også at rundt halvparten av de uteksaminerte studentene fortsetter å arbeide med prosjektet sitt etter studiet.

Kontakt & nettverk

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor utdanning & forskning. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →