NTNUs Entreprenørskole (ES) utdanner teknologer som tør å bygge – ikke bare teoretisere. Gjennom praktisk entreprenørskapslæring, reelle prosjektleveranser og tett støtte fra NTNUs innovation-apparat formes fremtidens gründere.
Programmet – mer enn teori
Entreprenørskolen NTNU er et toårig masterprogram (sivilingeniør / master) som kombinerer faglig tyngde innen strategi, økonomi og teknologiledelse med reell gründerpraksis.
Studentene jobber i tverrfaglige team og velger enten en egen ide eller samarbeider med en ekstern idehaver. Over halvannet år drives forretningsprosjektet parallelt med teoretiske emner. Mange prosjekter fortsetter også utover studietiden.
Alle prosjektene har tilgang til NTNUs infrastruktur: prototypelaboratorier, verksteder og mentorressurser, samt støtte gjennom forgründermiljøet og innovasjonsressurser.
Syretesten, metode og iterasjon
Et av ES’ kjennetegn er «syretesten» – intensive sprintløp der studentteam tester forretningshypoteser med ekte brukere, dokumenterer læring og presenterer for eksterne i hver sprint.
Metodikken bygger på lean startup-prinsipper: rask eksperimentering, brukersentrert tilnærming, måling og læring. Ved å mislykkes raskt lærer du hva som fungerer og hva som må justeres, før du investerer for mye i en idé som ikke har rot i virkeligheten.
Innovasjonsøkosystemet rundt deg
NTNU har et samlet gründermiljø som støtter studenter og forskere. Blant støttetjenestene er Spark* NTNU, som veileder ideer og startupteam.
Finansieringsmuligheter som NTNU Discovery og STUD-ENT gjør at flere team får anledning til å videreutvikle prosjektene etter studiet.
Aneo bidrar med ressurser til Spark*, og støtter mer enn 60 studentdrevne oppstartsprosjekter årlig.
Noen av suksesshistoriene som startet her
Gjennom årene har ES fostret flere bedrifter som i dag opererer internasjonalt. På NTNUs egne sider nevnes blant andre Connect LNG, PramPack, Douchebags, Graphiq, Exero og Trevarefabrikken som prosjekter som startet via Entreprenørskolen.
Disse suksessene viser hvordan idéer som testes, feiles og justeres, kan vokse til levedyktige selskaper — ofte allerede mens studentene fortsatt studerer.
Opptakskriterier og søkeprosess
Programmet er svært selektivt – rundt 35 studenter tas opp hvert år.
Kravene inkluderer bachelorgrad eller tilsvarende, motivasjonsbrev, CV og intervju. Søknadsfristen for norske og nordiske kandidater er ofte 15. april.
Personlige egenskaper teller: miljøet ser etter kandidater med nyskapingsevne, evne til å lære raskt og evne til å jobbe sammen i usikre rammer.
Karrierevei og alumninettverk
Rundt halvparten av de uteksaminerte velger å videreføre prosjektet sitt som egen bedrift etter studiet.
Andre bruker erfaringen til roller innen innovasjon, produktutvikling og rådgivning i næringslivet. Kandidater fra ES har fått stillinger i selskaper som Equinor, Schibsted, Deloitte og McKinsey.
Alumniforeningen ESAF fungerer som en ressurs for tidligere og nåværende studenter med nettverk, mentorskap og samarbeid.
Vanlige spørsmål
Må jeg ha en idé før studiet? Nei, mange av de beste prosjektene oppstår gjennom det faglige arbeidet.
Kan jeg starte selskap mens jeg studerer? Ja – flere team registrerer egne selskaper midt i løpet.
Hva skjer etter studiet? Mange team søker oppstartsmidler og fortsetter å jobbe med prosjektet, mens andre tar jobb i innovasjons- og utviklingsroller i næringslivet.