Escape rooms: Innelåst med gåter og tid

Hvor tiden skal måles med hvert puslespill

Jeg sto foran en låst dør. Inne var en hemmelighet, og jeg hadde 60 minutter til å finne svaret. Klokkene kjørte. Veggene var grå, belysningen var dum, og på bordet gjorde det mer puslespill, nøkler og gåter som jeg måtte løse før jeg kunne flytte videre. Dette er escape room – det siste tiårs mest addictive hobby for folk som liker logikk, spenning og teamarbeid. Jeg besøkte «Locked» i Oslo, en av Norges beste escape room-arenaer, for å teste det selv. Det som følger er en reportasje fra 60 minutter der tid hadde en helt annen betydning, og hvor en liten gruppe mennesker måtte samarbeide eller bli liggende innelåst.

Tall og trender

Escape rooms eksisterer i over 60 000 lokalisering rundt verden. Industrien ble født rundt 2010 i Asia, og har siden blomstret til en multimilliar-dollar næring. Over 100 millioner mennesker besøker escape rooms årlig, og det finnes over 500 norske escape room-arenaer. Norge alene har en markedsverdi på omkring 150 millioner kroner årlig. Den gjennomsnittlige escape room tar 60 minutter, og kostet mellom 200–500 kroner per person. Interessen har eksplodert spesielt blant bedrifter som bruker escape rooms til team-building-aktiviteter. En gjennomsnittlig norsk familier prøver minst en escape room per år, og mange blir så hooked at de prøver flere på samme måned.

Fra escape room-designeren

Gode escape rooms handler ikke om å ødelegke mennesker – det handler om å lage en opplevelse der de må tenke, arbeide sammen, og føle at de oppnår noe.

"En god escape room er som en puslespill-bok som lever. Hver gåte må være løsbar, men ikke åpenbar. Du vil at mennesker skal slite – men så skal gleden av å løse være enorm."

Innelåst: Min 60-minutter-opplevelse

Klokken startet. Min gruppe på fire mennesker befant seg i et grått rom med en kode-dør, en låst skuff, puslespill på bordet, og usikkerhet i øynene. Vi hadde 60 minutter. Vi startet med å søke systemstisk – åpnet alle skuffer, så alle vegger, lette etter gjemte gjenstander. Vi fant en lommebok med tall, et brev med bokstaver, et puslespill som manglet brikker. Det tok oss 15 minutter bare for å forstå at vi måtte bruke tallene fra lommeboken som kode til skuffen. Inne i skuffen fant vi enda flere ledninger – en usikker kart, en liste med navn. Plottet begynnet å lage mening. Vi var en detektivgruppe som skulle løse en forbrytelse. Den felles arbeide, trykket fra klokken, og plutselig øyeblikket da du forsto en gåte – det var addictivt. Med 3 minutter igjen, åpnet vi endelig den siste dør med triumf.

Strategier som faktisk funker

Etter en time med gåter, lærte jeg hva som funker i escape rooms. For det første: organisering. Alle gjenstandene på bordet må være ordnet logisk. Tegn alle puslespill i en notesblokkbok mens du skriver tall eller bokstav du finner. Kommunikasjon er alt – hvis noen sitter med informasjon, må alle vite det. Del opp ansvaret: en person søker Rom A, en annen fokuserer på puslespill, en handler koder. Mange mennesker mislykkes ikke fordi de er dumme – de mislykkes fordi de ikke kommuniserer. Når du sitter fast på en gåte, ta en pause. Gå å se på noe annet i ett par minutter. Mange ganger kommer løsningen når du ikke presser den. Og slutt – ta på gjenstander. Puslespill har ofte dele som kan skilles fra hverandre eller gåter som skrives under en gjenstand. Sniff ikke røre på det – test det aktivt.

Tiden som forsvinner når hjernen arbeider

Etter 60 minutter var tiden opp. Vi hadde løst 90% av puslespillene, og bare manglet den siste koden. Men vi følte oss seierrike likevel. Det som fascinerte meg var hvordan tid opplevdes annerledes – klokken kjørte, men ingen av oss sjekket klokken. Vi var fullstendig absorbert i arbeidet. Det er noe som Escape rooms lister ut som få andre aktiviteter gjør – en tilstand hvor du er helt til stede, helt engasjert. Det er som en boklesning eller et spill, men levende. Ikke overraskende at escape rooms blir stadig mer populær. I en verden av distraksjon og delt oppmerksomhed, gir escape rooms deg tillatelse til å være helt Her, nå – låst med en gruppe mennesker, arbeiding mot et felles mål. At tiden forsvinner – det er kanskje hele pointen.