Essayet blomstrer — slik har den korte tekstformen endret seg på fem år

Essayet har gjort sitt comeback — og hvorfor det betyr noe

For femten år siden ble det ofte spurt: «Har essayet dødd?» Lengre artikler var på vei ut, internet gjorde alt kort og fragmentert, og folk var for travle til å lese tekster som var for lange for en nyhetsartikkel men for korte for en bok.

Men de siste fem årene har noe annet skjedd. Essayer har dukket opp på bokhyllene igjen, online-plattformer publiserer essay-serier, og det finnes en ny generasjon forfattere som velger essayformen for å si det de vil si.

Dette er ikke en tilfeldighet. Det reflekterer en dypere endring i hvordan mennesker ønsker å lese — og hvordan de ønsker å tenke. La oss dykke ned i hva som har skjedd med essayet siden 2021, og hva det betyr for litteraturen vår.

Fra sosiale medier til lange tekster — en U-sving

I 2019–2020 var trenden helt klar: kort, snapprende content vinner. Twitter, TikTok, Instagram — alt handlet om å få oppmerksomheten på sekunder. Og det var virkelig, mange mennesker valgte disse plattformene framfor lengre tekster.

Men omtrent fra 2021 av skjedde noe. Folk ble lei av å være fragmentert. Sosiale medier begynte å oppleves støyende. Og samtidig oppstod en ny gruppe av lesere som aktivt søkte etter dypere innhold. Essay-samlinger begynte å selge bedre igjen, og nye essayister dukket opp.

Denne trenden ble forsterket av at flere platformer oppstod som spesialisererte seg på essay — Substack, Medium, og senere Patreon skapte muligheter for forfattere som ville skrive lengere tekster. Plutselig hadde essayisten et hjem igjen.

Hvordan essayet har endret seg

Det moderne essayet av i dag er ikke det samme som essayet fra før 2000. For det første er det mer personlig. Essayister er ikke lenger så opptatt av å være objektive — de er subjektive, de blander personlig historie med analyse, og de er ikke redde for å ta standpunkt.

For det andre er det mer tematisk bredt. Tradisjonelle essayer handlet ofte om litteratur, idéhistorie eller filosofi. De moderne essayene kan handle om hva som helst — fra sosiale media til toalettkultur til musikken du hører på. Essayet har blitt demokratisert.

For det tredje bruker essayister nye teknikker. De blander sjanger, bruker popkultur som kilder, siterer Twitter og blogger ved siden av Montaigne. Det gjør essayet relevant for en ny generasjon av lesere som ikke nødvendigvis har bakgrunn i klassisk litteratur.

Tall og trender

Essay-utgivelsene har økt med 34 prosent over de siste fem årene, og essaysamlinger utgjør nå et fast element på bestselgerlisten. Online har essayer fått en solid leseprosent på omkring 18 prosent, noe som indikerer at leserne faktisk fortretter lengre tekster.

De ulike typene essay som vokser nå

En type essay som har virkelig blomstret er det som kalles «personlig essay» — hvor forfatteren skriver om sin egen opplevelse av noe større. Det kan være en essay om hva det betyr å være arbeidsledig i en kapitalistisk verden, eller hva det betyr å være ordblind som leser. Dette personlige perspektivet gjør essayet relevant for mange lesere.

En annen type som vokser er det «analytiske essayet», hvor forfatteren dykker dypt ned i et kulturelt fenomen — en serie, en trend, en musiker, en bevegelse. Forfatteren setter seg inn i detaljer og presenterer nye perspektiver som du ikke hadde tenkt på før.

En tredje type, som er mindre tradisjonell, er «eksperimentale essayer» — hvor forfatteren prøver ut nye former. Det kan være essay skrevet som dialog, som liste, som poesi blandet med prosa. Grensene mellom sjanger blir utvisket, og essayet blir et lekeplassfor litterær eksperimentering.

Hvorfor essayet blomstrer nå

En grunn er at essayet tilbyr noe som verken Twitter eller langformede journalistikk tilbyr: muligheten til å tenke dypt og personlig om noe uten de stramme reglene for journalistikk. Du kan ta standpunkt. Du kan være spekulativ. Du kan endre mening mens du skriver.

En annen grunn er at mennesker søker refleksjon. I en tid med konstant stimuli og raske nyhetssyklus, er det noe som appellerer til folk om å stoppe og tenke dypt. Essayet tilbyr en pause fra det ständiga strømmen av informasjon.

En tredje grunn er at essayet — spesielt personlig essay — tillater mangfold av stemmer. Forfattere fra marginaliserte grupper kan bruke essayet til å fortelle historier som mainstream medier ikke dekker. Det gjør essayet både relevant og nødvendig.

Essayet som framtidsform

Essayet kommer ikke til å dominere litteraturen som roman gjør, men det er klart at det er her for å bli. Det er blitt en etablert litterær form igjen, med sine egne publikasjoner, prisutdelinger, og lesere.

For mennesker som ønsker å skrive — enten faglige eller personlige tanker — er essayet en utmerket form. Det stiller mindre krav til struktur enn en bok, det er mer interessant og personlig enn en artikkel, og det tillater en dybde som Twitter aldri kan.

Hvis du leser dette og tenker at du gjerne ville lest flere essayer, er det aldri vært enklere å finne dem. De finnes på alle bokhandler, på alle nettsider for litteratur, og på plattformer som Substack og Medium. Essayet blomstrer — og det er det beste som har skjedd for lesere som elsker å tenke.

"«Essayet tillater en ærlig, personlig utforsking av idéer som annen litteratur ikke gjør. Det er mye mer enn en liten artikkel — det er en egenvektig litterær form.»"