Et år med periodesystemet — vitenskap blir virkelighet

Fra kjedsommelighet til besettelse

For ett år siden bestemte jeg meg for å bruke tolv måneder på å lære ett kjemisk element hver måned. Ikke for en eksamen, ikke for et jobb – bare for å se hva som skjedde. Jeg forventet å bli kjedet. I stedet ble jeg helt forelsket i vitenskap.

Januar var hydrogen – det første elementet. En gass som består av det simpleste mulig – en proton og en elektron. Alt det andre som eksisterer bygger på hydrogen. Alt. Det var da jeg skjønte at periodesystemet ikke var en liste – det var en fortelling.

Hver måned en ny entitet

Februar var oksygen – livets elixir. Mars begynte jeg å lære om karbonets endeløse kombinasjoner. April var nitrogen – som gir oss både liv og krutt. Hver måned, jeg dykket dypere. Jeg leste historiene til kemikerne som oppdaget disse stoffene. Jeg lærte hvordan de brukes, hvor de finnes, og hvorfor de betyr så mye.

Av en eller annen grunn så jeg ikke lenger kjemi som abstrakt. Jeg så det overalt. I mennesker kropp, i maten min, i luften jeg puster. Hvert element som en liten verden i seg selv, med sitt eget navn, sin egen personlighet, sin egen rolle i universet.

Tall og trender

Det er en voksende trend av mennesker som bruker populær vitenskap som hobby og selvoppdagelse. Bøker om kjemi, fysikk og biologi for allmennheten har økt i salg med over 60 prosent de siste fem årene, spesielt blant mennesker i 20- og 30-årene.

Hva jeg lærte

Det mest dyptgripende var når jeg nådde de syntetiske elementene – de som mennesker skapte kunstig i laboratorier. Disse elementene eksisterer ikke i naturen. Mennesker oppfant dem. Vi utvidet periodesystemet ved å lage elementer som universet ikke en gang hadde gjort. Det er en form for magi som vitenskap.

"Etter ett år med kjemi, forstår jeg endelig at vitenskap ikke er motsatt av eventyr – det er det største eventyret vi har."

År to har allerede startet

Jeg har allerede startet mitt andre år – denne gangen med fysikkens basisprinsipp. Hver måned en ny teori, et nytt fenomen, en ny måte å se verden på. Jeg er ikke blitt fysiker eller kjemiker – men jeg har blitt ydmyk.

Hvis du lurer på hvorfor jeg forteller deg dette: kanskje du også ønsker å bli forelsket i noe som virker kjedelig fra utsiden. Kanskje du trenger å trinnvis oppdage verden på nytt. Det trenger ikke være kjemi. Det kan være musikk, språk, arkitektur, eller historier fra fortiden. Men å bruke tid på en drivelse – uten press, uten karakter – det er en av livets stille skatsteder.