EU-regler for privatpersoner: Slik gjør du det riktig

Hvorfor handler dette om deg?

Du har kanskje hørt om GDPR og andre EU-regler rundt data og personvern. Du tenker kanskje: «Dette er noe for bedrifter å bekymre seg for, ikke meg.» Det er ikke helt sant. Selv som privatperson har du rettigheter som du bør kjenne til, og det finnes også ting du bør gjøre for å beskytte deg selv.

Norge er ikke medlem av EU, men vi følger stort sett EU sitt regelverkthrough EØS-avtalen. Det betyr at mange av de reglene som gjelder i EU, også gjelder for oss. De viktigste reglene handler om ditt personvern og din rett til å kontrollere dine egne data.

I denne guiden skal vi gå gjennom det viktigste du trenger å vite som privatperson. Vi fokuserer på praktisk anvendelse, ikke juridisk fagbabling. Målet er at du skal vite hva dine rettigheter er og hvordan du praktisk kan beskytte deg selv.

Dine viktigste rettigheter under GDPR

La oss starte med det viktigste: dine rettigheter. Under GDPR har du rett til å vite hvilke data som blir samlet in om deg, hvordan de blir brukt, og hvem de blir delt med. Dette kalles «retten til innsyn.» Du kan kreve at ethvert selskap gir deg en kopi av alle data de har om deg.

Du har også rett til å få data rettet hvis de er feil. Hvis Facebook har lagret at du bor i München men du faktisk bor i Oslo, kan du kreve at de retter det. Du har også rett til «retten til å slettes»—altså at dine data blir slettet fra deres systemer hvis du ønsker det.

Videre har du rett til å protestere mot bruk av dine data for markedsføring og profil-bygging. Hvis et selskap bruker dine data for å lage en «profil» av deg for å målrette annonser, kan du si nei. Det kan påvirke hvordan selskaper kan bruke dine data ganske drastisk.

Tall og trender

GDPR har endret hvordan data blir håndtert globalt. Flere og flere nordmenn utnytter sine rettigheter.

Praktisk: Hvordan innforder du dine rettigheter?

Hvis du vil vite hvilke data Facebook har om deg, kan du gjøre det rett fra innstillingene dine. De fleste større selskaper har nå en «data subject request»-funksjon. Du finner det ofte under innstillinger, privatliv, eller lignende. Hvis det ikke finnes, kan du sende en direkteepost til selskapets datavern-ansvarlige.

Hva skal du skrive? Vær klar og spesifikk. «Jeg ber om alle data du har lagret om meg» er tilstrekkelig. Bedriftene må svare innen 30 dager. Hvis de ikke svarer, kan du klage til Datatilsynet (i Norge) eller tilsvarende myndighet i ditt land.

Når du får dataene dine, vil det ofte være en stor zip-fil med tusenvis av filer. Du får se søkehistorikk, bilder du har lastet opp, innstillinger, annonse-interaksjoner, og mer. Det kan være overraskende å se hvor mye data som blir samlet in.

Sikkerhet og din egen rolle

EU-reglene fokuserer på det som bedriftene gjør, men du har også ansvar selv. Sterk passordbeskrittelse er viktig—bruk unike passord for ulike tjenester. En password manager som Bitwarden eller 1Password kan hjelpe deg å holde dem rett.

Aktivere to-faktor-autentisering (2FA) hvor det er mulig. Dette gjør det vesentlig vanskeligere for hackere å få tilgang til kontoen din selv om de har passordet ditt. Du er også forsiktig med lenker og vedlegg i eposter—mange hackinger starter der.

Vurder også hvem du gir tillatelse til å få tilgang til dine data. Hvis du logger inn på en liten nettapp med Facebook-kontoen din, gir du den appen tilgang til mye informasjon. Sjekk tillattelsene og fjern dem hvis du ikke lenger bruker tjenesten.

Fra juridisk ekspert

"Mange mennesker tenker at privatvern og sikkerhet er komplisert. Det er det ikke. Det handler om å vite hva dine rettigheter er og ta små, praktiske skritt for å beskytte deg selv. Du har mer kraft enn du tror."