Proxima Centauri b vs TRAPPIST-1e: Jordens tvilling?

Jakten på en jordtvilling begynner

To planeter sirkler stjerner langt borte fra oss, og begge kunne potensielt romme mennesker eller annet liv som vi kan skjønne. Proxima Centauri b krysser jordliknende bane rundt vår nærmeste stjernecompanion. TRAPPIST-1e sitter i et system av sju jordlignende planeter — et helt solsystem av potensielle jordtvillinger på en gangs. Begge fascinerer astronomer fordi de ligger i habitatresonen — ikke for hot, ikke for cold, kanskje riktig for liv. Begge er kandidater for å finne liv eller for mennesker med interstellar-teknologi. Hvordan sammenligner de seg, og hvilken er nærmere en ny jord at mennesker kunne flytte der om tusen år?

Tall og sammenligning

Disse tallene forteller oss at både planetene er nær nok til å observere, men langt nok til at menneskelig reise er helt urealistisk selv for oss selv hundre år fram.

Fra eksopeoplanetolog

Ekssoplanetene representerer ikke løsningen på menneskets framtid — de representerer spørsmålet om hvem vi vil bli.

"Proxima Centauri b er vårt nærmeste håp. TRAPPIST-1e er vårt vakreste håp. Begge er uoppnåelige med dagens teknologi — men de gir oss noe å drømme om."

Proxima Centauri b: Vårt nærmeste løfte

Proxima Centauri b er bare 4,24 lysår borte — nede i kosmiske termer så nær at det er nesten «hjemme.» Planeten er omkring 1,3 ganger størrelse som Jorden og har en masse som foreslår en steinplanet med samme grunnleggende komposisjon. Den sirkler sin røde dvergstjerne (Proxima Centauri) hver ellevte dag i en ekstremnt nær bane. Fordi stjernen er så nær, er planeten låst av tidevann — samme side vender alltid mot stjernen, som månen til Jorden. Det betyr en side er alltid dag, en side alltid natt, og en «terminator zone» mellom dag og natt kunne potensielt være habitabel. Atmosfæren — hvis den finnes — kunne beskytte mot stjernemiskhet, og vann kunne eksistere i terminator zonen.

TRAPPIST-1e: Et helt system av muligheter

TRAPPIST-1e er en av syv planeter som sirkler en ultrakald dvergstjerne i TRAPPIST-1-systemet. Planeten er nærmeste størrelse som Jorden (1,02 ganger Jordens radius) og sitter i habitatresonen hvor vann kunne være flytende. Systemet er interessant ikke bare fordi TRAPPIST-1e kan være habitabel, men fordi hele systemet av sju planeter kunne være kandidater for liv — et helt potensielt solsystem av muligheter på en gangs. Fordi systemet er lenger borte (39 lysår), er det vanskelig å observere detaljert med dagens teleskoper. James Webb Space Telescope har begynt å undersøke atmosfærene deres gjennom spektroskopi, på jakt etter biomarkører — kjemiske tegn på liv.

Hva neste: Ja, men når?

Virkeligheten er ydmykende og forbluftet: begge planeter er helt uoppnåelige for mennesker med dagens eller nær-fremtidig teknologi — snakk om et hundre år. Selv med fiktive interstellar-drives ville reisen ta århundreder, ikke år. Mennesker ville måtte være født, elske, dø, og deres barn ville gjøre det samme, før skip ankom målet. Derimot forbereder oss disse planetene på langsiktig tenking om menneskets plass i universet. De lærer oss hvad som ville gjøre et sted habitabel, og hva vi må søke etter når vi søker etter liv andre steder i universet. Fremtidsmakten ligger ikke i å finne Jordens tvilling — den ligger i å lære at universet er mer mangfoldig enn vi forventet, og at livet kunne være hvorsomhelst: under is på måner, i skyene på Venus, på planeter vi ikke ennå har oppdaget.