Slik er det å lete etter Jordens tvillinger

Universet er større enn vi trodde

I 1995 oppdaget astronomer en planet rundt en annen stjerne. Det var en sensasjon — bevis for at universet var fullt av planeter, ikke bare vårt solsystem. Tre tiår senere vet vi at det finnes flere planeter enn stjerner i universet. Og så spørsmålet som alle stiller: er noen av dem like denne, med liv?

Å lete etter exoplaneter der liv kan finnes er en av de mest åndsopphøyende oppgavene menneskeheten har tatt på seg. Det handler ikke bare om vitenskap — det handler om å svare på de mest grunnleggende spørsmål: Er vi alene? Hvor kommer vi fra? Hva betyr det å være menneske i et univers fullt av potensielt annen intelligens?

Vi møter astronomer som dedikerer sine karrierer til dette arbeidet — mennesker som bruker teleskoper som kan måle atmosfæren på planeter tusenvis av år borte, på jakt etter tegn på liv som vi ikke engang kan forestille oss.

Hva astronomene leter etter: Tegn på liv

Det første tegnet på en potensielt livsvennlig planet er størrelse og temperatur. Hvis en planet er omtrent samme størrelse som Jord og befinner seg i «den grønne sonen» rundt stjerna — ikke for nær (kokende), ikke for langt (frysende) — kan den teoretisk ha flytende vann.

Men det er bare starten. Astronomene analyserer også planetens atmosfære. Hvis de finner oksygen, metan, eller andre kjemiske kombinasjoner som ikke naturlig oppstår uten liv, det er neste tegn. Jordens atmosfære er rik på oksygen på grunn av planter og dyr — hvis vi ser det på en annen planet, er det merkelig og potensielt betydningsfullt.

Dr. Sarah Chen fra NASA sitt Exoplanet Science Institute sier at hun leter også etter «biosignaturer» — telemetrifotografi som viser sesonger, som ville antyde grønt vegetasjon. Det er spekulativt, men det er det som driver forskerne videre.

Metodene: Fra Kepler til neste generasjons teleskop

For å oppdage exoplaneter bruker astronomer metoder som å måle hvor mye stjerna dimmes når en planet passerer foran den. Det er som å måle hvor mye stjerna blinker — små blink betyr små planeter, større blink betyr større planeter.

James Webb Space Telescope, som ble sendt opp i 2021, kan nå analysere atmosfæren på exoplaneter på måter som ikke var mulig før. Det kan oppdage kjemiske fingeravtrykk i atmosfæren som antyder liv — eller i det minste potensiale for liv.

Neste generasjons teleskoper — som Extremely Large Telescope i Chile som blir ferdig i 2027 — vil gjøre det enda enklere. Disse teleskopene kan potensielt detektere og analysere atmosfæren på planeter omtrent som Jord fra hundrevis av lys-år bort.

Tall og trender

Antallet oppdagede exoplaneter vokser eksponentielt. I 2020 var det 4300; i dag er det over 5500. Og viktigst — det er omkring 300 planeter i «den grønne sonen» — områder der liv teoretisk kunne eksistere. Bare noen av disse har blitt grundig analysert.

Når vi finner det: Og deretter?

Hva skjer hvis vi finner en planet som har alle tegn på liv — oksygen, metan, og mulig annet? Jo, første ting: vi analyserer det grundig. Vi sender kanskje mer observasjoner. Vi prøver å forstå hva livet kunne være. For vi vet at liv på en annen planet ikke nødvendigvis ville basere seg på DNA og protein som Jordens liv gjør.

"Når vi finner det, vil det være den viktigste oppdagelsen i menneskehetens historie. Ikke fordi vi vil møte grønn utenomjordiske — det er usannsynlig. Men fordi vi vil vite med sikkerhet at liv i universet ikke er enestående, at det vi er ikke er alene."

Hva betyr det? Og hvem er klar?

Hvis liv finnes andre steder, endrer det alt vi tror om vår plass i universet. Religion, filosofi, vitenskap — alt blir påvirket. Og det reiser spørsmål om kommunikasjon: skulle vi sende signaler? Ville det være farlig?

Mange astronomer og filosofer argumenterer for at menneskeheten ikke er klar. Vi kan ikke engang holde fred med oss selv. Hva skjer hvis vi møter intelligens som er fiendtlig — eller bare annerledes? Disse spørsmålene er ikke bare vitenskaplige; de er politiske og filosofiske.

Men én ting er sikkert: søket fortsetter. Teleskopene blir større, metodene blir bedre, og hver dag kan være den dagen vi finner den. Når vi gjør, vil det ikke bare være astronomi — det vil være menneskehetens møte med den ubegrensete verden.