Exoplaneter og jakten på en andre jord — er det liv der?

Vi er ikke aleine — universet er fullt av planeter

I bare 1995 var det bare en kjent planet utenfor vårt solsystem og mange trodde det aldri skulle bli flere. I dag, tretti år senere, kjenner vi til over 5.700 exoplaneter som kretser rundt andre stjerner. Noen av dem går rundt stjerner som ligner vår sol, og noen få av dem er små, steinfaste, og i «habitabilitetssonen» — det området rundt en stjerne hvor vann kan eksistere i flytende form. Kunne det være liv der? Vitenskapen vet det ikke ennå, men mulighetene blir mer og mer spennende jo mer vi lærer.

Jakten på eksoplaneter og tegn på liv er en av menneskehetens mest ambisiøse prosjekter som spenner tvers av disipliner. Det handler ikke bare om rom og teknologi — det handler om hvem vi er, hvor vi kommer fra, og hva som ligger der ute.

Tall og trender

Oppdagelsen av exoplaneter har akselerert eksplosivt siden teleskoper ble mer kraftige og sensitive — det er en av vitenskapens store suksesshistorier.

Hvordan oppdager vi planeter omkring andre stjerner?

Vi ser ikke planetene direkte — de er for små og langt borte fra oss til å se med teleskoper selv veldig kraftige. I stedet bruker vi indirekte metoder som er veldig inkeniøse. Den vanligste metoden er «transit-metoden»: når en planet går foran sin hjemstjerne, dimmer stjernen litt fra vårt perspektiv. Ved å måle hvor ofte denne dimmingen skjer, kan vi beregne planetens størrelse og bane. En annen metode er å se på «radial velocity» — gravitasjonen fra en planet trekker litt på stjernen sin, som gjør den vibrere og bevege seg fram og tilbake. Disse vibrasjonene kan vi måle med meget nøyaktige spektrometer.

"Hver exoplanet vi finner gir oss et nytt perspektiv på hvor unikt eller vanlig vårt solsystem egentlig kanskje er. Det påvirker hvordan vi tenker på livet selv og menneskhetstens rolle."

Kan noen av disse planetene huse liv?

For at en planet skal potensielt kunne huse liv som vi kjenner det fra Jorden, må tre ting være oppfylt: det må være steinfaste (ikke en gassjøtte som Jupiter), det må være i habitabilitetssonen (varmt nok for vann i flytende form, men ikke for varmt til at det kokinger bort). Dessuten må det ha noe atmosfære som kan beskytte fra kosmisk stråling. Vi kjenner rundt 300+ planeter som oppfyller disse kriteriene. *TRAPPIST-1e*, *Kepler-452b* og *Proxima Centauri b* er kanskje de mest kjente kandidatene som menneskeheten har håp om.

Men selv om en planet oppfyller disse kriteriene, betyr ikke det at den har liv eller intelligent liv. Det betyr bare at den potensielt kunne hatt livsforhold. Vi vet ikke helt hvordan liv oppsto på Jorden opprinnelig, og vi vet ikke hvor vanlig den prosessen er i universet.

Ser vi noen tegn på liv eller intelligens?

Ikke ennå — ikke ut fra det som er offentlig kjent. Vitenskapen har letet etter «biosignaturer» — kjemiske tegn på liv i atmosfæren til exoplaneter gjennom mange år. Hvis en planet har både oksygen og metan i atmosfæren samtidig, ville det potensielt tyde på biologisk aktivitet siden disse gasene oppbrytes raskt ellers. Teleskoper som James Webb Space Telescope (lansert 2021) kan potensielt detektere disse signalene på oppdrag i fremtiden hvis de finnes.

Noen mennesker og organisasjoner håper på meldinger fra intelligente sivilisasjoner — radiosignaler eller lasersignaler. Prosjekter som SETI (Search for Extraterrestrial Intelligence) har lyttet etter radiobølger fra verdensrommet i flere tiår. Foreløpig har de hørt ingenting som er uforklarlig eller tilskriver intelligent årsak.

Hva kommer videre i jakten på liv?

De neste årene vil teleskoper bli enda kraftigere og mer sensitive, og vi vil oppdage flere hundrevis av exoplaneter. Vi kan også begynne å analysere atmosfæren til disse planetene mer detaljert for å lete etter tegn på liv. Romfartsbyrå som NASA, ESA og andre institusjoner planlegger misjoner og observatorier dedikert til å lete direkte etter tegn på liv eller intelligens.

Selv hvis vi aldri finner liv på en exoplanet, har jakten lært oss at universet er fullt av muligheter og potensial. Sjansene for at vi er aleine i universet blir mindre og mindre med hver oppdagelse. Det er en tanke som endrer hvordan mennesker tenker på vår egen eksistens og betydning.