Slik var det å reise to måneder gjennom Sentral-Amerika med barn

Fra Lilehammer til Laguner

Isabelle jobber som projektleder og Henrik som lege. Sammen med barn Emma (8) og Jonas (6), gjorde de det utenkes: de gav seg begge fra jobbene i to måneder for å reise gjennom Sentral-Amerika. Fra juni til august i 2023 var Mexico, Guatemala og Costa Rica hjemme deres.

Vi møtte familien over en videocall fra Oslo, og de delte frimodig både de magiske øyeblikkene og de hardeste dagene — og ja, det var noen.

Tall og trender

Flere norske familier tar lengre reiser med små barn. Det finnes nå hundrevis av blogger og resurser dedikert til familietravel.

Ti tips som forandret reisen deres

«Vi planla for lite og som erfarte backpackere istedet for familier,» forteller Isabelle med et lite grin. «Vi lærte fort at barn trenger annerledes rytme.» Et av deres første tips er å ikke pakke dagen med aktiviteter. Emma og Jonas trengte hvile- og oppsamlingstid når de møtte nye kultur, språk og mat. Å bygge inn «downtime» — bassengdager, dagen på stranden, tid uten planlagte aktiviteter — reduserte frustrasjon enormt.

"Vi gikk fra å tro at turen var om «destina­sjoner» til å forstå at den var om «rytmen vi opprettet sammen». Det var en stor aha-moment."

Hva barna husker mest

Emma husker ikke Chichén Itzá så godt som hun husker gutten som lærte henne å spille fotball på en sandslette i Belize. Jonas var sjokkert over hvor stor maten var i Mexico og tegnet bilder av det i dagboken sin hver dag. «De husker menneskene, ikke nødvendigvis de ikoniske stedene,» sier Henrik. «Vi trodde Machu Picchu — nei, vi kom ikke dit, men vi trodde de store monumen­tene skulle blåse dem vekk. I stedet var det små øyeblikk.»

Familien opprettet også en egen familie-Instagram hvor barna fikk dine bilder og dele tanker. Det ga dem eierskap til reisen og gjorde den mindre om å få de perfekte bildene.

De hardeste dagene

Ikke alt var eventyr og sol. I Guatemala ble Jonas syk i tre dager, og det var frastrandet isolert og kaldt. «Jonas var så dårlig at jeg var redd,» forteller Isabelle. «Vi var ikke i en stor by, internettet var dårlig, og jeg kunne ikke få ordnet rask legehjelp. Det var en påminnelse om at du er langt hjemmefra.» De måtte justere planene og de følgende dagene fokuserte på hvile og ivaretakelse.

En annen utfordring var dårlig søvn. Bytte av tid, varme og nye senger gjorde det vanskelig for barna å sove godt. «Vi ga opp å forvente full natt og accepterte at det ville være noen intense dager,» sier Henrik. «Når du accepterer det, blir det lettere.»

Når det var nok

Mot slutten av juli begynte både Emma og Jonas å snakke om hjem. De savnet venner, kjente ruter, og det norske været (ja, selv Isabelle og Henrik savnet det kjølige). «Vi planla for to måneder, og det viste seg å være perfekt. Kanskje ett par uker mindre hadde vært bedre for barna, men vi ville ikke slippe for tidlig,» reflekterer Isabelle. «Det handler om å lese barna dine og være villig til å justere. Noen familier gjør det i tre uker og det er ok. Andre gjør det i fire måneder. Det handler ikke om hvor lenge, men om kvaliteten på tiden.» Da de kom hjem til Lilehammer i august, begynte barnene både skolen og nye aktiviteter — og de var klare for rutine igjen.