Oppdagelsenes uventede vei

Historien skriver feil om

Vi presenterer vitenskapsmenn som heroiske individer som planlegger brilliant eksperimenter og oppnår revolution, men sannheten er ofte mindre glamørøs siden mange av verdens største oppdagelser kom fra ren lykke – en glemt petri-skål, en brutt eksperiment, en tilfeldig observasjon. Serendipitet – lykkelig tilfeldighet – har spilt en større rolle i vitenskapens historie enn vi ofte innrømmer, og det viktigste er ikke tilfelligheten i seg selv, men når en observant og nysgjerrig vitenskapsmann legger merke til noe uventet og undersøker det videre.

Penicillin: En moldrøy endrer verden

I september 1928 var Alexander Fleming, en skotsk bakteriolog, borte fra sitt laboratorium på St. Mary's Hospital i London og da han kom tilbake, fant han at en petri-skål med stafylokokker-kulturer var kontaminert av mugg. De fleste vitenskapsmenn ville bare kastet det vekk, men Fleming var nysgjerrig og observerte at rundt moldigen var det ingen bakterier – som om moldigen produserte noe som drepte dem. Han isolerte stoffet fra mold og kalte det «penicillin», det første moderne antibiotikum som skulle redde millioner av liv og ga ham Nobelprisen. Ironisk nok skyldes hele oppdagelsen at Fleming var rotete – hans laboratorium var kaotisk, og en rotete skotsk forsker med skitten arbeidsbenk skapte en vitenskapelig oppdagelse av første orden.

Røntgen-stråler: Accidental darkness

I 1895 eksperimenterte Wilhelm Röntgen med katodestrålinger i sitt laboratorium da han merket at en fluorescent-skjerm på siden begynnte å gløde – selv om den var dekket til og skulle være i fullstendig mørke, noe som burde ikke være mulig. I stedet for å ignorere dette merkelige fenomenet, begynte Röntgen å kartlegge det systematisk og fant en helt ny type stråling som ble produsert – elektromagnetisk stråling med en helt ny karakter som han kalte «X-stråler». Et år senere mottok han Nobelprisen, og røntgen-stråler revolusjonerte medisin og fysikk ved å gjøre det mulig å se inne i kroppen uten kirurgi.

Tall og trender

Tilfeldigheter driver vitenskap oftere enn vi tror.

Flere historier om «feil»

Post-It limpet ble oppfunnet av Spencer Silver ved 3M som jobbet på å lage supersterkt lim – isteden oppfant han et svakt lim som ikke fungerte for sitt original-formål, men en kollega brukte det for bookmarks og Post-It ble født som blant de mest solgte produkter i verden. Polyester ble oppdaget ved uhell av Wallace Hume Carothers ved DuPont da han eksperimenterte med kondensasjons-reaksjoner og så en uvanlig fiber danne seg. Vulkanisering av gummi ble oppdaget da Charles Goodyear utilsiktet blandet gummi med svavel på en varm stove – resultet var et mye mer stabilt material som ble grunnlaget for dekk og slanger.

Når feil blir oppdagelser

Hva som gjør disse tilfellene spesiell er ikke tilfelligheten, men den vitenskapelige oppmerksomheten – mange ville ha sett en glødende skjerm eller moldet petri-skål og ikke tenkt mer over det, men Röntgen og Fleming var observante nok til å tenke «vente, dette er merkelig» og undersøke anomalien. Nysgjerrighet og ærlighet for datene er like viktig som planlegging, og en vitenskapsmann som sier «dette burde ikke skje, hvorfor skjer det» kan åpne nye dører. Det finnes også en praktisk side der laboratorier som er for ordnet kan miste mulighet for serendipitet – Silicon Valley sine beste innovasjoner har kommet fra at ingeniører eksperimenterte med «feil» prosjekter.

Vitenskap møter verden

Historien av vitenskapelig oppdagelse er ikke lineær fra problem til løsning – det er en vill dans hvor planlegging møter tilfeldighet, feil blir oppdagelser, og en rotete skotsk forsker kan endre verden. Så neste gang noe går galt i ditt prosjekt – ta deg tid til å være nysgjerrig, det kan være starten på noe sterkere enn du forventet.

"I vitenskap er det viktig å ta alle muligheter alvorlig – en uventet observasjon kan endre alt."