Fem spektakulære dragracerbiler som dominerer norske landsbyer
Dragracing er motorsporten for entusiaster som elsker ren akselerasjon og høye hastigheter. Her er fem norske dragracerbiler som setter nye rekorder.

Dragracerbiler er blant de raskeste og mest modifiserte kjøretøyene på norske dragstrimler.
En tett liste over de fem mest imponerende dragracerbilene som kjemper om raskehets-tittelen i Norge.
Dragracing — hvor kraft møter presisjon på 400 meter
Dragracing er den ultimate testen av motorstyrke, kjørekontroll og nerve. To biler starter parallelt fra samme linje, og vinneren er den som krysser mållinjen først — vanligvis på omkring 6–7 sekunder for de raskeste bilene.
I Norge finnes det ikke mange dragstrimmelbaner, men det stopper ikke entusiastene. En passionert gruppe av bilentusiaster organiserer drag-events på lufthavner, industriområder og parkingplasser hele sommeren. Og bilene de kjører er vitnesbyrd om sitt og dedikasjon.
Vi har kartlagt de fem mest imponerende dragracerbilene som dominerer norske dragstrimler. Disse bilene har alle gjennomgått ekstensive modifikasjoner og har satt eller nesten satt landsrekorder.
«The Beast» — en Chevrolet Corvette C3 fra 1975 med 950 hestekrefter
«The Beast» eies av motorsport-entusiasten Per Torstein og er en absolutt legende på norske dragstrimler. Det originale karoseriet fra 1975 inneholder en kraftig tilpasset motor som leverer hele 950 hestekrefter. Med dette oppnår bilen akselerasjon fra 0–100 km/h på bare 3,4 sekunder.
Modifikasjonen påtok 18 måneder og kostet omkring 800 000 kroner. Motoren er en twin-turbocharged small-block Chevy som har blitt minutt kjemper for å kunne håndtere kraftuttakelsen. Gearskiftet er manuelt og kalibrert for maksimal kontroll.
«The Beast» har vunnet over 30 dragraces og blitt kalt «den raskeste privatbilen på dragstrimmel i Norge.» Den er både visuelt og mekanisk imponerende, med ikonisk blå og hvit maling.
«Thunderbolt» — en Nissan Silvia S15 med elektrisk turbo og 680 hestekrefter
Nissan Silvia S15 fra 2002 kalt «Thunderbolt» representerer den moderne dragrace-esthetikken. Med sin elektrisk turbo og custom ECU-kalibrering leverer denne japanske raceren imponerende 680 hestekrefter fra sin originale 2.0L motor.
Bilens styrke ligger i dens kombinasjon av vekt (lav egenvekt på omkring 1200 kg) og akselerasjon. Fra 0–100 km/h tar det bare 3,6 sekunder. Drivstoffet er høyoktan racing-fuel som pumpes fra en custom-konstruert tank.
«Thunderbolt» vant den nasjonale dragrace-mesterskapen i 2024 og regnes som en av de mest solid konstruerte dragracerbilene på arenaen. Mekanikeren bak oppgraderingen, Johan Bergström, har gjort detaljerte og kalkulerte valg ved hver modifisering.
«El Diablo» — en Ford Mustang Fastback fra 1969 med 750 hestekrefter
En klassisk amerikaner fra gylne drag-racing-år: En Ford Mustang Fastback fra 1969 som går under tilnavnet «El Diablo.» Den røde og sort malt bil inneholder en kraftig V8-motor som har blitt tunet til 750 hestekrefter. Fra 0–100 km/h klarer den dette på 3,7 sekunder.
Eieren, Knut Simonsen, er selv en veteran drag-racer som har konkurrert siden 1980-tallet. Han har personlig stått for mye av modifikasjonen og holder bilen i perfekt kondisjon. Klassisk stil møter moderne prestasjon i «El Diablo».
Bilen er kjent for sin ikoniske design og har opparbeidet seg en respekt-faktor på drag-strimlen. Mange mindre erfarne drag-racers ser «El Diablo» som forbildet av hva en autentisk dragrace-bil burde være.
Tall og trender
Dragracing og motorsport generelt vokser som hobby i Norge, selv om det er et nisje-miljø. De fleste drag-racers er menn i 40–60-årsalderen, men unge entusiaster strømmer til.
4 og 5 — Klassikerne som aldri dør
De to siste på listen vårt er klassikerne som representerer tradisjonell amerikanske dragrace-kultur. «Viper King», en Dodge Viper fra 1996 med 650 hestekrefter, og «Inferno», en Pontiac GTO fra 1970 med 700 hestekrefter. Begge bilene har slått nye personlige rekorder i 2025 og regnes som stabile konkurrenter på dragstrimlen.
"Dragracing handler om å forstå fysikken bak akselerasjon. Det er ikke bare om å ha den største motoren — det handler om hvordan du bruker den. En godt innstilt dragrace-bil kan slå en dyrere men dårlig-tunet bil hver gang."
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Fem spektakulære dragracerbiler som dominerer norske landsbyer» om?
En tett liste over de fem mest imponerende dragracerbilene som kjemper om raskehets-tittelen i Norge.
Hva bør du vite om dragracing — hvor kraft møter presisjon på 400 meter?
Dragracing er den ultimate testen av motorstyrke, kjørekontroll og nerve. To biler starter parallelt fra samme linje, og vinneren er den som krysser mållinjen først — vanligvis på omkring 6–7 sekunder for de raskeste bilene.
Hva bør du vite om «The Beast» — en Chevrolet Corvette C3 fra 1975 med 950 hestekrefter?
«The Beast» eies av motorsport-entusiasten Per Torstein og er en absolutt legende på norske dragstrimler. Det originale karoseriet fra 1975 inneholder en kraftig tilpasset motor som leverer hele 950 hestekrefter. Med dette oppnår bilen akselerasjon fra 0–100 km/h på bare 3,4 sekunder.
Hva bør du vite om «Thunderbolt» — en Nissan Silvia S15 med elektrisk turbo og 680 hestekrefter?
Nissan Silvia S15 fra 2002 kalt «Thunderbolt» representerer den moderne dragrace-esthetikken. Med sin elektrisk turbo og custom ECU-kalibrering leverer denne japanske raceren imponerende 680 hestekrefter fra sin originale 2.0L motor.
Hva bør du vite om «El Diablo» — en Ford Mustang Fastback fra 1969 med 750 hestekrefter?
En klassisk amerikaner fra gylne drag-racing-år: En Ford Mustang Fastback fra 1969 som går under tilnavnet «El Diablo.» Den røde og sort malt bil inneholder en kraftig V8-motor som har blitt tunet til 750 hestekrefter. Fra 0–100 km/h klarer den dette på 3,7 sekunder.
Hva bør du vite om tall og trender?
Dragracing og motorsport generelt vokser som hobby i Norge, selv om det er et nisje-miljø. De fleste drag-racers er menn i 40–60-årsalderen, men unge entusiaster strømmer til.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





