Festivaler som næringsvei — hvordan arrangører tjener

Festivaler — mer enn underholdning, det er næringsliv

Festivaler er en betydelig del av norsk kultur og næringsliv. Fra små lokale musikk-arrangementer til gigantiske festivaler som Øya eller Øl Festival, er arrangørene ikke bare kunstnere — de er forretningsfolk som skal generere inntekter og håndtere utgifter. En festival er en kompleks operasjon som involverer dusenvis av mennesker og mange millioner kroner. Hvordan går det for seg? Hvor kommer pengene fra, og hvordan tjener arrangørene penger? For mange gründere er det å arrangere festivaler en vei til å bygge en næringsbedrift. Det kan være veldig lønnsomt — eller økonomisk katastrofe. Å forstå økonomien bak festivalene er nøkkelen til suksess.

Hvor kommer inntektene fra?

Festivalbillett er den første inntektskilde, og for mange festivaler den største. Hvis du arrangerer en festival med 10.000 besøkende og billettprisen er 500 kroner, genererer du 5 millioner kroner i billettinntekter alene. Det er imidlertid ikke så enkelt — mange mennesker ønsker rabatt eller gratis billetter (presse, VIP, barn). En typisk festival med 10.000 besøkende kan forvente at 30-40 prosent av billettene selges på rabatt. Den andre store inntektskilde er mat og drikke. En festival kan ha små snackbarer til fulle restaurantkonsepter. En god festival kan generere 20-40 prosent av billettinntektene fra mat og drikke — altså 1-2 millioner på eksempelet. Den tredje kilde er sponsing. Bedrifter betaler for å få sitt logo synlig og få tilgang til publikum. Sponsing kan være 10-30 prosent av totalbudsjett avhengig av festival. Mindre inntektskilde inkluderer parkering, merchandise, og annonseplass i programheftet.

Hva koster det å arrangere en festival?

Utgiftene på en festival kan være enormous. Kunstnere og artister er ofte den største utgiftsposten — en toppartist kan koste fra et par hundretusener til flere millioner kroner. En festival med variert kunstnerliste kan bruker 30-50 prosent av sitt budsjett på kunstnerhonorar alene. Scener, lydanlegg, lys og annen teknisk utstyr er kostbar. En profesjonell scene med god lyd og lys kan koste flere millioner kroner å leie. Sikkerhet og personale — fra ordensvakter til sanitøranstalt — er nødvendig for alle festivaler og kan utgjøre 10-20 prosent av utgiftene. Arrangementer krever forsikring, tillatelser fra kommune, og evt. sikkerhetsstudier. Markedsføring og PR for å få folk til å kjøpe billetter kan være 5-10 prosent av budsjettet. Mat og drikkeforsyning, hvis arrangøren selv driver disse, er også store kostnader. En typisk festival bruker altså 60-80 prosent av sine inntekter på direkte kostnader.

Tall og trender

Norge arrangerer over 2.000 festivaler årlig, stort sett små og mellomstore. I alt besøker omkring 5 millioner mennesker festivaler i Norge årlig (noen går til flere). Den totale verdiskapingen fra festivalbransjen er beregnet til over 15 milliarder kroner årlig, inkludert direkte inntekter for arrangører og indirekte effekter som hotell, restauranter, og transport. Øya Festival trekker omkring 80.000 besøkende årlig og genererer hundrevis av millioner for området. En undersøkelse fra Innovasjon Norge viser at små festivaler (under 5.000 besøkende) har en gjennomsnittsmargin på 5-15 prosent, mens større festivaler (over 10.000) typisk har marginer på 10-25 prosent.

Eksempel på en vellykket festival-gründer

Mari Østby startet «Blåmark Festival» som et lite lokalt musikkarrangement med 1.000 mennesker i 2015. Hun forstod tidlig at hun måtte diversifisiere inntektene og fokusere på sponsor og mat/drikke. I dag arrangerer hun flere festivaler årlig og har omkring 20.000 besøkende totalt. Mari sier: «Jeg håndteret alt selv de første årene, fra økonomien til markedsføring. Men når det vokste, måtte jeg hyre profesjonelle.» I dag har hun et lag på 15 personer som jobber året rundt med ulike festivaler. Hennes suksess skyldes fokus på: (1) å forstå publikummet sitt og tilpasse innholdet, (2) å bygge sterke sponsor-relasjoner, (3) å investere i markedsføring, og (4) å være fleksibel.

"Jeg håndteret alt selv de første årene, fra økonomien til markedsføring. Men når det vokste, måtte jeg hyre profesjonelle."

Vil du starte en festival? Viktige punkter

Hvis du drømmer om å arrangere festivaler, her er hva du skal vite. For det første: start lite. Et stort arrangement er risikabelt og dyrt. En første festival med 1.000-2.000 mennesker kan arrangeres med mindre budsjett og lavere risiko. For det andre: kjenn ditt publikum. Hva ønsker de? Musikk, mat, kunst, eller noe annet? Fokusere på akkurat det publikummet. For det tredje: bygg sponsor-relasjoner tidlig. Sponsorer er kritisk for å gjøre arrangementer rentabel. En lokal bank eller bedrift kan være interessert i å støtte en lokal festival. For det fjerde: invester i markedsføring. Ingen kommer hvis de ikke vet om det. Bruker sosiale medier, lokal PR, og direktekontakt. For det femte: håndter økonomien profesjonelt. Lag et detaljert budsjett, track utgiftene, og ha en klar plan. For det sjette: få juridisk og forsikringsmessig hjelp. Til slutt: lek litt og ha det gøy. Hvis du ikke nyter arrangementet, vil publikum se det.