Vi tester skuespillerteknikker: Hva fungerer på film?

Mer enn bare å «spille» en rolle

Skuespill ser ut som noe som burde være enkelt – du leser et manus, du spiller rollen som skrives, ferdig. Men enhver som har noen gang prøvd å skuespille vet at det er deiselig mye verre enn det. Hvis du skal overbevist et publikum om at du er en helt annen person, må du gjøre langt mer enn bare å uttale dine replikker på riktig måte. Du må finne ut hvordan denne karakteren tenker, hva hun drømmer om, hva hun frykter. Du må søke etter sannheten i fiktive situasjoner. Og det finnes faktisk flere velprøvde metoder for å gjøre dette. I dag skal vi utforske noen av de mest berømte skuespillerteknikke – Stanislavskis realisme, Meisners øyeblikk-baserte metode, og Method Acting som brukes av stjerner som Daniel Day-Lewis.

Stanislavskis System – roten til all moderne skuespill

Konstantin Stanislavski var en russisk teaterinstruktør som på begynnelsen av 1900-tallet revolusjonerte hvordan mennesker tenker på skuespill. Før Stanislavski var skuespill stort sett deklamering – du sto på scenen, talte høyt og dramatisk, og håpet at publikum vil kjøpe det. Stanislavski sa «nei». Han sa at skuespillet må være basert på sannhet. For å finne sanningen i en rolle, må skuespilleren bruke sine egne erfaringer. Hvis du skal spille en person som er veldig sint, må du huske en gang da du selv var veldig sint – og bruke den hukommelsen til å informere karakteren din. Stanislavski kalte dette «emosjonell hukommelse». Hans system har blitt grunnlaget for nesten all moderne skuespilltrening i Vesten. Det er den teknikken som undervises på de fleste dramatiske skoler i dag.

Tall og trender

Skuespill som yrke og kunst har aldri vært større.

Meisners øyeblikk-baserte tilnærming – å leve i nå

Sanford Meisner var en av Stanislavskis studenter som utviklet sin egen metode. Meisner mente at Stanislavski var for intellektuell – du brukte for mye tid på å analysere og huske. I stedet, mente Meisner, at god skuespill kom fra å være veldig til stede i øyeblikket – å reagere spontant på det som skjer rundt deg på scenen. Meisners mest kjente øvelse er «repetitionsøvelsen» – to skuespillere sitter overfor hverandre og repeterer samme replikk igjen og igjen, men hver gang må tonen og følelsen være autentisk ny basert på hvordan de føler i det øyeblikket. Det høres rart ut, men det fungerer faktisk. Det får skuespillerne til å slutte å tenke og begynne å «være». Noen av dagens beste skuespillere – som Meryl Streep – benytter Meisners metode.

Method Acting – når karakteren blir deg

Method Acting er måten som noen av Hollywoods mest prisede skuespillere jobber på. Ideé er ekstrem: du skal bli karakteren du spiller. Daniel Day-Lewis, som bruker Method Acting, levendegjør karakterene sine så fullstendig at det blir vanskelig for ham å komme ut av karakteren når filmingen er over. For å spille en blind person, gikk Day-Lewis blinde i uker. For å spille en mann med cerebral parese, lærte han å bevege seg helt annerledes. For å spille en Sikh-mann, lærte han Sikhisme, og begynte å vaske sine hår hver morgen slik en Sikh gjør. For å spille en amerikaner fra 1800-tallet, lærte han håndverket som karakteren kunne. Method Acting er ekstrem, og det er ikke alltid sunnest for skuespillerne psykologisk – men resultatene på skjermen er ofte elektriserende.

Hvilken metode fungerer best? En sammenligning

Hvilken metode skal du velge hvis du vil bli bedre til skuespill? Svaret er – det kommer an på. Stanislavskis system er solid, og det har gjort generasjoner av skuespillere bedre. Det er ikke så ekstrem som Method Acting, og det er basert på vel-testede idéer. Meisners tilnærming er god hvis du liker å improvisere og å reagere i øyeblikket. Method Acting er for de helt dedikerte – men være forsiktig. Det har kostet noen skuespillere deres mentale helse. Mange moderne skuespillere bruker en blanding av alle tre metodene, avhengig av hva karakteren krever. Det viktigste er å finne ut hva som fungerer for deg personlig. Det finnes ingen «riktig» måte å skuespille på – bare måter som fungerer for deg eller ikke.

Skuespill som livslang reise

Skuespill er ikke noe du mestrer og så er ferdig – det er en reise som varer hele livet. Selv de beste skuespillerne i verden sier at de lærer noe nytt fra hver eneste rolle de spiller, fra hver instruktør de jobber med, fra hver kostyme de trekker på og hver scene de oppfører. Hvis du er interessert i skuespill – enten som hobby eller potensielt som karriere – er det viktig å eksperimentere med ulike teknikker og finne ut hva som resonerer med deg. Ta klassene, se filmene, les om metodene, og mest av alt – prøv dem selv. Skuespill er et mål i seg selv og en kjempe måte å lære om menneskene omkring oss og om oss selv.

"God skuespill handler ikke om å late som – det handler om å finne sannheten i løgnen."