Hva kan vi egentlig vite — test av tre filosofiske tankegang

Hva er egentlig kunnskap

Når du tenker du vet noe, hva mener du egentlig? Og har du rett? Dette påvirker hvordan vi tar beslutninger, vurderer bevis og navigerer en verden full av motstridende påstander. Filosofene har brukt tusenvis av år på å diskutere dette, og deres svar er overraskende relevant i dag.

Vi skal teste tre klassiske svar: empirismen (vi lærer gjennom erfaring), rasjonalismen (vi lærer gjennom logikk) og skeptisismen (vi kan ikke være sikre på noe). La oss se hva som holder når vi møter virkeligheten.

Filosofi i tall

Empirismen — erfaring er alt

Empiristene sier: du kan kun vite det du opplever gjennom sansene. Hvis du ikke kan se, høre, føle, smake eller lukte det, vet du det ikke. Dette høres fornuftig ut — erfaringen er vår direkte kontakt med verden.

Men test det: kan du se lykkens kjemiske struktur? Kan du høre frihetens tonekvalitet? Klart ikke. Likevel vet de fleste at både lykke og frihet eksisterer. Empirismen fungerer for naturvitenskap og praktisk kunnskap, men når det kommer til abstrakte konsepter og moral, begynner det å skranke.

Rasjonalismen — tenk deg fram

Rasjonalistene sier: universet følger logiske prinsipper, og ved hjelp av ren tanking kan du avdekke dets hemmeligheter. Descartes filosoferte seg fram til 'jeg tenker, derfor er jeg' — og han hadde rett. Du kan være sikker på at du eksisterer, fordi tanken selv krever en tenker.

Men så møter du virkeligheten: rasjonalister kan sitte hjemme og 'tenke' at mennesker kan fly, men erfaring sier noe annet. Hvis du starter med gale forutsetninger, ender du med gale konklusjoner, uansett hvor logisk du tenker.

Fra en norsk filosof

"De tre tankesettene er som tre ruter gjennom fjellet. Empirismen går langs bakken hvor du ser alt. Rasjonalismen går over toppen gjennom logikk. Skeptisismen vifter med varslingstrekanten. I praksis bruker vi alle tre når de passer."

Praktisk filosofi for hverdagen

Filosofi lærer oss at det ikke finnes ett perfekt svar. Bruk empirismen for praktiske spørsmål, rasjonalismen for logiske problemer, og skeptisismen som bullshit-detektor. Denne blandingen kalles pragmatisme — og den fungerer forbløffende godt.

Når du spør deg selv 'hva kan jeg egentlig stole på?', når du vurderer et argument, når du innser at du ikke er sikker — det er filosofi i aksjon. Og det gjør deg smartere.