Fiskets tilstand — så går det med bestanden

Norges fiske-ressurser under press

Norges rike fiske-ressurser — både i sjøen og ferskvannene — er del av vår identitet og vårt kulturarv. Tusenvis av nordmenn tilbringer tid ved sjøen eller ved elver og insjøer med fiskestang i hånd hver uke.

Men tilstanden i mange av fiske-bestandene er ikke optimal. Noen arter har kommet seg etter tidligere overbeskatting, mens andre sliter. Klimaendringer og andre miljøfaktorer gjør at de tradisjonelle fiskeplassene og metodene ikke alltid fungerer som før.

Denne artikkelen ser på tilstand og trender i norsk fiske og hva som kan gjøres for å sikre at framtidsgenerasjoner også kan oppleve norsk fiske på sitt beste.

Sjøfisket — bestandene vakler

Norges største kommersiell fiskeressurs, torsk, har hatt en tøff tid. Etter år med overbeskatting på 1980-2000-tallet, er torskebestandene fremdeles under gjenvekstkvoter. Det betyr at det er tatt mindre ut enn tidligere, mens vi venter på at bestanden skal bygge seg opp igjen.

Sei, uer og andre arter har det bedre. Sildebestandene, som kollapset på 1960-tallet, har blomstret opp igjen takket være veldig restriktiv forvaltning i flere tiår.

Kystnære bestander under press — småfisken som torsk, sei og ulk har dårligere forhold enn tidligere grunnet endrede temperaturer og tilstrømmende arter fra sør som følge av oppvarming av havet.

Ferskvannsfisket — flere gleder seg

Flere av Norges større inlandssjøer og elver har stabile eller voksende fiske-bestander. Ørreten i mange alpine sjøer går fint, og både ørret og abbor i mange større sjøer er stabile.

Laksefisket i norske elver har det variabelt — noen elver er i god form, mens andre sliter. Laks er ekstra sårbar fordi den må vandre mellom hav og bekk, og hvis noe går galt i havet, merkes det raskt når laksen kommer hjem.

Gjedde og abbor-bestandene generelt fungerer godt. Så for dem som fisker lokalt i innlandsfiske, er forholdene ikke så dårlig som mange tror.

Tall og trender

Torskebestandene ligger på rundt 50 prosent av maksimalt bærekraftig nivå, ned fra omkring 80 prosent på slutten av 1980-tallet før kollapsen. Sildebestandene har derimot økt betydelig — fra historisk lavpunkt til omkring 8-9 millioner tonn i dag. I ferskvannene er situasjonen variert — ørreten og gedden står sånn passe, men innsjø-bestander av gjedde varierer kraftig etter lokale forhold.

Hva fiskeforskeren sier

Ifølge fiskeforskere må vi være langsiktig og tålmodig med de bestandene som sliter, samtidig som vi beskytter de som går bra.

"Torsk trenger tid til å komme seg. Vi har gjort det riktig ved å kutte kvotene, men det tar 10-20 år før vi ser full gjenvekst. Tålmodighet og konsistens er nøkkelen."

Hva kan fisken håpe på framtiden?

Klimaforandringer er kanskje den største fremtidsusikkerheten. Varmere hav betyder at arter vandrer nordover, tradisjonelle fiske-plasser blir mindre egnet for norske arter, og kjemien i vannet endres.

En annen faktor er invasive arter som ikke hører hjemme i norske vann. Kjemikalier og forurensning fra andre kilder påvirker bestandene gjennom både direkte og indirekte effekter.

Til slutt handler det om forvaltning — og om viljen til å holde kvotene strengt selv når industrien presser på for høyere fangster. Norges fiske-ressurser kan trives hvis vi bruker dem klokt — men det krever prioritering over kortsiktig profitt.