Fjelloverganger: når jernbanen trotsede naturen

Jernbanen trosser Europas hjerte

Før jernbanen kunne etableres over Alpene, var handel over fjellene avhengig av trang, farlige fjellveier hvor karavanskatter og mennesker kunne forsvinnne i snøstormer. Handel tok uker over fjellene.

I 1882 åpnet Gotthard-tunnelen under de sveitsiske Alpene, og verden ble mindre. Plutselig kunne tog kjøre direkte fra Tyskland til Italia på få timer, passerende under 15 kilometer kjern av fjell. Dette var en teknologisk bedrift som fåkk verden til å holde pusten.

Flåm-jernbanen i Norge, åpnet i 1944, regnes som en av verdens dristigste jernbanestrekninger, med så bratte hellinger at spesiell bremseteknologi måtte oppfinnelse. Disse jernbanene representerer menneskelig trang til å overkomme hindringer.

Tall og trender

Gotthard-tunnelen var da den åpnet i 1882 verdens lengste togtunn el med sine 15 kilometer. Flåm-jernbanen har en helningsgrad på opptil 5,5 prosent – blant verdens bratteste jernbanier med regelmessig passasjertrafikk. I perioden 1875-1920 døde anslagsvis 20.000 arbeidere i forbindelse med jernbanebygning i Alpene.

Flåm-jernbanen: ikke for folk med høydeskrekk

Da Flåm-jernbanen åpnet i 1944, var det vitne til Norges gjenoppbyggingsvilje etter tysk okkupasjon. Jernbanelinjer som Flåm skulle åpne tilgang til ressurser fra indre Sogn.

Flåmbanen har en annen karakter enn alpine-jernbaner i Sveits eller Frankrike. Den går ikke over fjellene – den går ned i dem, med stille og dramatiske utsikter hele veien. Med en gjennomsnittlig helning på omkring 5,5 prosent er den fremdeles blant verdens bratteste jernbaner med regelmessig passasjertrafikk.

Teknisk løsning her var genialt enkel – men krumspring å bygge. I stedet for å bruke ekstra kraftige bremser, bygget de jernbanen med små kurver og kontrollerte stigning. Togets hastighet holdes tilbake av friksjonen mellom hjul og spor.

Alpenes andre giganter

Gotthard var banebrytende, men ikke alene. Løn-tunnelen i Frankrike (1871) var faktisk den første store fjelltunnelen i Europa. Bernina-jernbanen i Sveits, med sine 55 steintunneler og 196 bruer på bare 122 kilometer, viser jernbaneingenørenes kreativitet.

Jungfrajochen i Sveits, åpnet i 1912, er fortsatt verdens høyeste tognedslag som går rett til utgangspunktet med ekstra tannhjul-jernbane. Den stiger 2.158 meter på 9,3 kilometer.

Disse prosjektene kostet enormt i menneskeliv og ressurser. Men resultatet var en infrastruktur som endret handelen, bevegelsen og samhandlingen mellom nasjonene på kontinentet.

Hva drev menneskene til å bygge gjennom fjellene?

"Jernbanen var ikke bare en teknisk løsning – den var et utsagn om menneskets vilje til å overkomme naturen. Hver kilometer som ble bygget gjennom fjellen var en seier over det som så umulig ut."

Fjellene som forbinder oss

Flåmbanen, Gotthard, Bernina – disse jernbanene er mer enn bare tekniske bemerkelsesverdigheter. De representerer menneskelig drivkraft: ønsket om å komme på den andre siden av fjellene.

I dag kan vi ta tog gjennom disse fjellene uten å tenke på det – vi sitter komfortabelt mens jernbanen gjør det tungt arbeidet under oss. Men hvis du åpner øynene når du reiser disse strekningene, ser du en verden av ingeniørkunst og menneskelig kreativitet.

Kanskje skal vi la oss inspirere av disse gamle ingeniørene når vi møter dagens store utfordringer – fordi Alpenes jernbane viser oss at mennesker kan bygge over det som virker umulig, med vilje, kreativitet og samarbeid.