Jernbanespor over fjellet — teknisk triumf

Det umulige var mulig — om vilje og jernbane

Når du sitter på Bergensbanen og ser snøfjell gli forbi vinduet, er det vanskelig å forestille seg at ingenører for 115 år siden måtte overvinne både moderne teknologi og en total skeptis fra omverdenen. Folk sa det var umulig å bygge jernbane over norske fjell — at det var rart og vanskelig, at snøen skulle ta det, at investorene skulle gå konkurs.

Likevel blev det gjort. Fra 1894 til 1909 bygde norske og svenske arbeidere en av verdens mest ambisjøse jernbanelinjene, fra Oslo til Bergen. Sørlandet fikk også sin Berg-jernbane, og senere kom Flåmsbanen — kanskje den mest spektakulære av alle.

Disse jernbanene er ikke bare historiske monumenter; de forteller historien om norsk industriell vilje og teknisk innovasjon. De er også fortsatt i bruk, og millioner av mennesker reiser dem hvert år.

Bergensbanen — Over Hardangervidda

Bergensbanen var et virkelig ingeniørkunstnerwerk når den ble bygget. I dag er det lett å ta for gitt at toget glir over Hardangervidda i en jevn fart, men hver kurvatur i sporet, hver tunnel, hver brujern er resultatet av års planlegging og prøving. Det høyeste punktet på Hardangervidda er 1237 meter over havet — og sporet må naturligvis over dette punktet. For å unngå de verste snøforholdene, løper sporet ikke i krow opp til toppen, men krysser mer skrått. Likevel var snø et endeløst problem — og det resulterte i at jernbanen måtte bygges med mange snøskjær, helt spesielle shelters som skal beskytte sporet. I dag kan du ennå se ruinene av disse snøskjærene hvis du reiser fra Oslo og kikker godt ut av vinduet.

Flåmsbanen — Det ville toget

Hvis Bergensbanen er imponerende, er Flåmsbanen spektakulær. Denne 20 km lange linjen går fra Myrdal til Flåm i Sognefjord og faller 863 meter i løpet av denne korte distansen. For perspektiv: det er som å kjøre ned en vertikal vegg, eller nærmest. For å håndtere denne ekstreme helningen, måtte ingeniørene finne oppfinnelsomme løsninger. De bygde 20 tunneler — noen av dem kurvete, for å endre togets retning mens det går gjennom berget. De installerte særlige bremsesystemer som kunne håndtere den konstante dragkraften. Og de bygde én av verdens få jernbanelinjier med negative stigning som faktisk brukes daglig. Flåmsbanen åpnet i 1940, og den blir nå brukt både for persontrafikk og som en turistattraksjon.

Tall og trender

Norske fjellbaner er blant de mest utfordrende og fascinerende i verden. Dagens vedlikehold er større enn noen gang, da klimaendringene skaper nye problemer med ekstremvær.

Fra damp til diesel — og så videre

Da Bergensbanen åpnet, kjørte damptoget langs sporet — et enormt teknisk prosjekt i seg selv. Damplokomotivet måtte kunne holde tilstrekkelig damptrykk i tynnere luft på høyden, noe som krevde helt spesielle konstruksjoner. Noen av disse originale lokomotivet kan du fortsatt se på jernbanemuseer. I dag kjører moderne dieseltoget — som er langt mer kraftig og pålitelig, men også mindre romantisk. NSB jobber nå med elektrifiering av flere av fjellstrekningene, noe som vil gjøre dem mer miljøvennlige og trolig også raskere. Det er imidlertid en risiko: når alt blir elektronisk, blir det mindre rom for det gamle jernbanetikket og historien.

Et møte med historien — og fremtiden

Norske fjellbaner er fortsatt noen av verdens mest imponerende jernbanerekonstruksjoner, og de brukes daglig av tusenvis av mennesker som ikke engang tenker på det tekniske mirakelet de sitter inne i. De forteller historien om norsk industriell vilje, og de er fortsatt en del av Norges infrastruktur.

"Når jeg ser Flåmsbanen møter jeg alltid mennesker som sier 'wow, hvordan klarte de å bygge det?'. Og det er en veldig god spørsmål. Det var vilje, smidig planlegging, og vel et snev av galskap."