Fjellkjedenes fødsel: Slik dannes vulkaner og fjell

Jordskorpen beveger seg — og vi kan forklare det

Hvis du tror jorden er stabil og uforanderlig, tar du feil — eller rettere sagt, du tar deg bare ikke tid til å se det. Planeten vår endrer seg konstant, men prosessene er så sakte at vi ikke merker dem i vår levetid. Undtagelsen er vulkanutbrudd og jordskjelv — der blir endringene dramatiske og farlige. Men først må vi forstå: hvordan fungerer jordskorpen?

Jorden består av flere skall. Ytterskallet (jordskorpen) er delt inn i cirka 15 tettoniske plater som flyter rundt på en varmere, flytende indre lag (mantelen). Disse platene beveger seg 2–15 centimeter per år. Det høres lite ut, men over millioner av år skaper det kontinenter, havbasinger og fjellkjeder.

Tall og trender

Jorden endrer seg kontinuerlig gjennom tektoniske prosesser.

Tektoniske plater: Kimen til alt

Når to tektoniske plater møtes, skjer ett av tre ting. De kan skyve mot hverandre (kollisjon), gli forbi hverandre (transform), eller dras fra hverandre (divergens). Hver scenarie skaper egen geografi. Når to kontinentalplater kolliderer, presser krystallen opp — fjellkjeder dannes. Himalayas fødtes da den indiske platen kolliderte med den asiatiske platen for 50 millioner år siden. Kollisionen fortsetter fortsatt — Himalaya blir cirka 5 millimeter høyere hver år.

Når to oseaniske plater glir forbi hverandre, oppstår jordskjelv. Dette skjer langs San Andreas-forkastningen i California og lang jordskjelv-beltet som omkranser Stillehavet. Disse områdene er blandt de farligste stedene på Jorden.

Vulkaner: Jordens dampventiler

Vulkaner er åpninger i jordskorpen der het lava, gasser og aske spyttes ut. De oppstår hovedsaklig langs subduksjonssoner — områdene der en tektonisk plate dykker under en annen. Når platen varmes opp i dypet, frigjøres gasser som gjør det magma flytende og oppoverrettet. Magmaen stiger, presser seg gjennom sprekkene, og — booom — vulkanutbrudd.

Islands vulkaner (som Eyjafjallajökull) oppstod fordi øya ligger på grensen mellom to tektoniske plater. Her oppstår vulkanisme og jordskjelv daglig. Vulkaner er både farlige og konstruktive — de bidrar til å bygge nye landmasser og gjør vulkanjord fruktbar for jordbruk. Uten vulkaner ville ikke Java, Hawaii eller Island eksistert.

Praktisk: Slik kan du observere prosessene

Besøk Island, som er et naturlig laboratorium for vulkanisme og platedrift. Du kan se spalter hvor to plater dras fra hverandre (Midocean-ryggen), varme kilder, og vulkaner. Mange islandske vulkaner er aktivt observert av vitenskapsmenn, så du kan lese sanntidsdata.

Besøk Peru eller Ecuador for å se Andeskjeden — resultatet av en enorm subduksjonssone. Eller besøk New Zealand, som ligger på 'Ringen av ild', der to plater glir forbi hverandre. Du kan også lese om vulkaner og tektonikk online via USGS (U.S. Geological Survey) eller Norges geologiske institutt. Deres datasett er dypt fascinerende.

Hvis du er nybegynner: start med enkle begreper. Tegn to bokser som representerer tektoniske plater, og skissér hva som skjer når de møtes. Tegneri gjør det konkrekt og lettere å huske.

Jorden er levende — og det er fantastisk

Vulkaner og fjellkjeder er ikke statiske fenomener fra fortiden. De dannes og endres fortsatt, hver eneste dag. De stille bevegelsene under oss jobber til å endre verden. Vulkaner som sover kan våkne, fjell blir høyere, og nye øyer kan dukke opp fra havet.

Det neste jordskjelvet eller vulkanutbruddet kommer. Vi vet ikke når, men vi vet det kommer. Til da kan vi beundre og forstå disse naturprosessene — og respektere planetens uendelige kraft.

"Vulkaner er ikke bare destruktive krefter. De er skapende. De bygger kontinenter, gjør jord fruktbar og påminner oss hvor lite kontroll vi egentlig har. Når jeg studerer vulkaner, lærer jeg demeksistens."