Vulkaner, geologi & jordens krefterPublisert: 22. mars 20256 min lesing

Hvordan fjellkjeder blir født — jordskjelv under støtt

Tektoniske plater kolliderer i slow motion. Vi forklarer prosessene bak verdens mest imponerende fjellformasjoner.

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Fjellkjeder dannes når tektoniske plater kolliderer og skyver bergmasse oppover over millioner…

Fjellkjeder dannes når tektoniske plater kolliderer og skyver bergmasse oppover over millioner av år.

Fjellkjeder dannes over millioner av år når tektoniske plater kolliderer. Vi forklarer prosessene bak noen av verdens mest imponerende fjellformasjoner og hva som skjer under overflaten.

Annonse

Jorden i langsom bevegelse

Under våre føtter beveger jordskorpen seg, men så sakte at vi aldri merker det. Disse massale bevegelses kalles tektoniske plater, og når de kolliderer, oppstår noen av naturens mest spektakulære katastrofer—og vakreste landskap. Fjellkjeder som Himalaya, Alpene og Rocky Mountains er ikke født i dager eller år, men over millioner av år gjennom kontinuerlige tektoniske prosesser. En eneste centimeter årlig høyde-økning kan over 50 millioner år bygge en fjellkjede som når til skyene.

Tektoniske plater — jorden må bevege seg

Jorden har en kjerne, mantel og skorpe. Skorpen er delt inn i syv større tektoniske plater som flyter på det viskøse materialet i mantelen som dough i en ovn. Disse platene beveger seg med 2–10 centimeter per år—så sakte at det tar millioner av år for synlige endringer. Når to plater møtes, kan tre ting skje: de kan presse oppover (kollisjon), gli forbi hverandre (glidning), eller trekkes fra hverandre (spredning). Fjellkjeder oppstår nærmest alltid ved kollisjon.

Tall og trender

Fjellkjedenes vekst måles i millimeter og centimeter per år—en langsom, utsatt prosess som har pågått i hundrevis av millioner av år.

Himalaya vokser per årca. 2 cm
Verdens eldste fjellkjederOver 300 millioner år
Tektoniske hovedplater7 større
Typisk platehastighet2–10 cm/år
Annonse

Når kontinenter kolliderer

Himalaya oppsto da den indiske platen krasjet inn i den eurasiske platen for ca. 50 millioner år siden. Siden den indiske platen er lettere enn marin basalt, kunne den ikke bli presset ned under jorden—i stedet ble begge platene presset oppover. Denne prosessen pågår fortsatt, og Himalaya vokser fortsatt. Andre kjente kjeder som Rocky Mountains, Alpene og Skandinaviske fjell oppsto ved lignende kollisjonsprosesser. Hver kollisjon etterlater bevis i bergarter og fossiler som forteller geologer historien om tidligere kontinent-bevegelser.

Jordskjelv og sprøe brudd

Når plater presses oppover, bygges det opp enormt press i bergarten. Plutselig, når strekket blir for stort, gir bergarten etter i et brått brudd—et jordskjelv. Mange av verdens kraftigste jordskjelv oppstår langs tektoniske grenser hvor fjellkjeder dannes. Jordskjelv er egentlig små utsendinger av samme prosess som bygger fjellene.

"Fjellkjeder er jordens måte å håndtere at kontinentene driver rundt. Det er langsom, stille drama."

— Dr. Hans Tønnesen, geolog ved Universitetet i Oslo

Framtidens fjellkjeder

Over de neste millioner av år vil fjellene fortsette å vokse—og samtidig bli erodert ned av vind, vann og is. Himalaya og andre unge fjellkjeder vil bli enda høyere før erosjon til slutt vil overstige veksten. Samtidig dannes nye fjellkjeder på havbunnen hvor plater skilles, en prosess som er mindre synlig for oss landkryp. For personer som interesserer seg for geologi, er fjellkjeder et levende bevis på at jorden er en aktiv, dynamisk planet—langsommere enn vi kan oppleve på vår levetid, men ufattelig kraftig over geologisk tid.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Hvordan fjellkjeder blir født — jordskjelv under støtt» om?

Fjellkjeder dannes over millioner av år når tektoniske plater kolliderer. Vi forklarer prosessene bak noen av verdens mest imponerende fjellformasjoner og hva som skjer under overflaten.

Hva bør du vite om jorden i langsom bevegelse?

Under våre føtter beveger jordskorpen seg, men så sakte at vi aldri merker det. Disse massale bevegelses kalles tektoniske plater, og når de kolliderer, oppstår noen av naturens mest spektakulære katastrofer—og vakreste landskap. Fjellkjeder som Himalaya, Alpene og Rocky Mountains er ikke født i dager eller år, men over millioner av år gjennom kontinuerlige tektoniske prosesser. En eneste centimeter årlig høyde-økning kan over 50 millioner år bygge en fjellkjede som når til skyene.

Hva bør du vite om tektoniske plater — jorden må bevege seg?

Jorden har en kjerne, mantel og skorpe. Skorpen er delt inn i syv større tektoniske plater som flyter på det viskøse materialet i mantelen som dough i en ovn. Disse platene beveger seg med 2–10 centimeter per år—så sakte at det tar millioner av år for synlige endringer. Når to plater møtes, kan tre ting skje: de kan presse oppover (kollisjon), gli forbi hverandre (glidning), eller trekkes fra hverandre (spredning). Fjellkjeder oppstår nærmest alltid ved kollisjon.

Hva bør du vite om tall og trender?

Fjellkjedenes vekst måles i millimeter og centimeter per år—en langsom, utsatt prosess som har pågått i hundrevis av millioner av år.

Når kontinenter kolliderer?

Himalaya oppsto da den indiske platen krasjet inn i den eurasiske platen for ca. 50 millioner år siden. Siden den indiske platen er lettere enn marin basalt, kunne den ikke bli presset ned under jorden—i stedet ble begge platene presset oppover. Denne prosessen pågår fortsatt, og Himalaya vokser fortsatt. Andre kjente kjeder som Rocky Mountains, Alpene og Skandinaviske fjell oppsto ved lignende kollisjonsprosesser. Hver kollisjon etterlater bevis i bergarter og fossiler som forteller geologer historien om tidligere kontinent-bevegelser.

Hva bør du vite om jordskjelv og sprøe brudd?

Når plater presses oppover, bygges det opp enormt press i bergarten. Plutselig, når strekket blir for stort, gir bergarten etter i et brått brudd—et jordskjelv. Mange av verdens kraftigste jordskjelv oppstår langs tektoniske grenser hvor fjellkjeder dannes. Jordskjelv er egentlig små utsendinger av samme prosess som bygger fjellene.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker vulkaner, geologi & jordens krefter. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.