Fjelloverganger vs sydlige ruter - en jernbaneduell

To filosofier om fjellkrysning

Da jernbanene først skulle bygges på 1800-tallet, møtte ingeniører et fundamentalt valg: skulle vi bygge tunneler og bruer direkte over fjellene, eller skulle vi ta den lange veien rundt? To helt ulike løsninger, hver med sin egen dramatikk og teknologi.

Denne duellen mellom direkte fjelloverganger og lange sydlige ruter fortsetter helt til i dag, og den forteller oss mye om både teknologi, politikk og menneskets forhold til naturen.

Tall og trender

Verdens høyeste jernbaneovergang er Mont Cenis i Alpene på 2100 meter. Gotthards tunnelen i Sveits er 15 km lang og krevde år av boring. Den samtidshistoriske Baikal-Amurlinjen i Russland går gjennom tundra i over 4300 km. Hver rute har sitt eget teknisk og menneskelig eventyr.

Alpene - direkte eller rundt?

I Alpene møter du begge strategiene. Gotthards linjen går direkte gjennom fjellet med tunneler og tilbakemeldinger som zigzagger opp mot toppen. Det er spektakulært, men krevende å vedlikeholde. Samtidig finnes ruter som går rundt, ned gjennom Italia eller Frankrike, som er lengre men flatere.

"Fjellet skal ikke undergraves - det skal respekteres og navigeres. Hver tunnel er en konversasjon mellom mennesket og steinen."

Nord-Amerika - den lange veien

I Nord-Amerika valgte man ofte den lange veien rundt fjellene. Canadiske jernbaner går gjennom fjellpass men sjelden direkte over toppene. Samtidig krysser de elver og canyonkløfter med spektakulære bruer som Viaduct i Stoney Creek.

Denne tilnærmingen ga rom for større lokomotiver og mindre stigningsgrader, noe som gjorde transport raskere selv om ruten var lengre.

Himalaya - ekstreme løsninger

Da Sveits og Frankrike bygget Rhonedalsbanen opp mot Himalaya-likt høy alpine, måtte de finne helt nye løsninger. Tog som går så høyt må kunne trekke meget tungt på stigning. Løsningen var tandhjulsbaner som griper i en tannekke på skinnene.

Det er en helt annen teknologi enn flate ruter, og det forteller deg noe fundamentalt om grensene for det mennesket kan bygge.

Både ruter har sin eleganse

For nybegynnere og nysgjerrige er det fascinerende å forstå at det ikke finnes én riktig måte å bygge jernbaner på. Nogle ganger er direkte og dramatisk riktig. Andre ganger er det bedre å ta omveien og spare både penger og ingeniørskap.

En tur på en av verdens spektakulære jernbaner - enten gjennom en fjelltunn eller rundt en majestetisk peak - minner oss på at mennesket kan bygge seg veier til de fleste steder.