Fjelloverganger og dristige jernbaner - De mest spektakulære strekkene

Menneskenes troskyldighet mot naturen

Det tok mennesker hundretusen år før vi kunne bygge høyt. Og så, innen noen få hundre år, bygget vi så dristig og så høyt at vi konstruerte kjørespor opp fjellsidene – og satte tog på dem. Fjellovergangsjernbaner er blandt menneskeheten mest ambisiøse og mest farefulle konstruksjoner.

En jernbane over et fjell må løse problemer som ingen annen transportvei må løse. Den må håndtere ekstrem stigning – noen ganger opp til 37 prosent! Den må takle snø, stein, ising og uvær. Den må være sikker for hundrevis eller tusenvis av mennesker på samme tid, ofte i områder hvor en enkelt feil betyr at toget vinner.

Og likevel, fra 1870-tallet og frem til i dag, har mennesker bygget disse jernbanene. De har sprengt gjennom fjell, kastet buer over avgrunn, og lagd jernspor som ser ut som de flyter gjennom lufta. Noen av disse strekkene er så spektakulær at de er nå UNESCO-verdensarvsteder.

Fra Bernina til Gotthard - Europas dristigste

Bernina Rødbanen i Sveits er kanskje verdens vakreste fjellovergang. Jernbanen slynger seg gjennom Retische Alpen, over gjevt arkiverte steinsettinger buer og gjennom tunneler sprøtt i fjellen. Strekningen strekker seg fra Chur i Sveits til Tirano i Italia – og hele veien går du gjennom landskap som ville være vakker bare å se fra en vanlig vei.

Gotthard-banen, som åpnet i 1882, var revolutionær. Den gikk gjennom den brutale Gotthard-massivet, som nærmest så ut som ugjennomtrengelig. Ingeniører brukte dynamitt for å sprenge tunneler som en og en halv kilometer lange. En arbeidsmand døde for hver meter tunnel som ble gjennom – en forferdelig pris for å forene Nord- og Sørvest-Europa.

I Sveits-Norge grensen finner du Flåm-jernbanen, som nedstiger 855 meter på bare 20 kilometer – en av de brattest jernbanestrekningene i verden med sin 55 promille stigning. Toget snor seg som en slange ned fra Myrdal til Flåm, og selv erfarne togpassasjerer holder pusten på hele reisen.

Fra Japan til India - Global dristighet

I Japan er Tateyama-Kurobe Alpine Route en jernbane som går gjennom så ekstrem alpint terreng at den må stenge fra november til april på grunn av snøen. Når den åpner igjen, kjører toget gjennom snøgang hvor veggene er så høye som tre-fire etasjer. Passasjerene sitter inne i toget og ser snø som reiser seg på hver side.

I Darjeeling-regionen i India finner du den berømte 'Toy Train' – en smal-spor jernbane som ble bygget av britene for over hundre år siden. Den slynger seg opp som en drakeslange over bratte fjell, og selv de mange passasjerene legger merke til at toget beveger seg så langsomt at man kan gå ved siden av det.

I Peru, langt opp i Andesfjellene, finner du høyeste jernbanetunnel i verden – Galera-tunnelen som går gjennom 4 885 meter over havet. Mennesker som reiser denne strekningen rapporterer hodepine og tungåndelse fra høydesyke, mens toget kryper langsomt og bevisst gjennom støvet og råkalde lufta på toppen av verden.

Tall og trender

De eldste fjelljernbanene ble bygget på 1870-tallet – for over 150 år siden. Gotthard-banen som åpnet i 1882 var en av de første store gjennombruddsprosjektene, og krevde at rundt 2 000 arbeidsmenn døde i løpet av byggingen. I dag er det over 50 store fjelljernbanestrekninger rundt verden, hvorav mange nå er UNESCO-verdensarvsteder. Mount Washington Cog Railway i USA, bygget i 1869, er fortsatt den bratteste jernbanen i verden med en maksimal stigning på 37,41 prosent – et rekord som ikke har blitt slått på over 150 år.

Ingeniørkunst som påveisthjelpekunst

Ingvald Sørensen, jernbane-ingeniør og jernbane-historiker, sier at hver fjelljernbane forteller en historie om menneskenes evne til å overvinne umoglige odds. "En fjelljernbane er ikke bare en transportvei – det er et monument til menneskelig vilje," sier han. "Det sier: vi ønsket å komme til andre siden av fjellen så dypt at vi var villige til å dø for å bygge denne veien."

Modern fjelljernbaner kombinerer gammel ingeniørkunst med nye teknologier. De bruker mindre tog som tåler strammere kurver, bremsesystemer som kan håndtere ekstrem nedoverbakke, og sikkerhetssystemer som overvåker råstyrene hele tiden. Likevel er prinsippet det samme som det var i 1880 – en tog skal kunne gå opp og ned en fjellside uten å dra ned i fordervelse.

Det som gjør disse jernbanene virkelig bemerkelsesverdig er at de ikke er død teknologi. Millioner av mennesker reiser på fjelljernbaner hver år, mange rett og slett for nytelsen, for å se noen av verdens vakrest landskap fra vinduet av toget.

"En fjelljernbane er ikke bare en transportvei – det er et monument til menneskelig vilje og evne til å overvinne umoglige odds."

En reise verdt å ta

Hvis du någonsin får sjansen til å reise på en av verdens dristigste fjelljernbaner, ta den. Det er ikke bare en transport fra et sted til et annet – det er en vandring gjennom menneskenes historiske håp og ambisjon. Det er et bevis på at det finnes grenser, men at de kan overkommes.

Og når toget langsamt slynger seg opp fjellsiden, og du ser snøene og skiene og den tåkelette lufta utenfor vinduet, vil du forstå hvorfor mennesker ville byggja disse jernbanene. For det er ikke bare om å komme til andre siden – det er om å se verden fra en plass hvor veldig få mennesker kan stå og betrakte.