Slik er det å gå toppen på egen hånd

Møtet med fjellen

Det er noe magisk som skjer når du forlater asfalten og tar første skritt inn i fjellet. Luften blir annerledes, tankene blir andre, og plutselig virker det hele verden blir mindre og mer oversiktlig på samme tid. Jeg hadde planlagt denne turen i måneder, men ingenting kunne forberede meg på det som kom.

Valget om å gå alene var bevisst. Venner hadde tilbudt seg, familie hadde vært bekymret, men jeg visste at jeg trengte denne erfaringen for meg selv. Det skulle vise seg å bli en av de viktigste helgene i mitt liv.

De første timene

Startpunktet var Spiterstulen, og selv om det virket flatt og greit på kartet, møtte jeg motstand allerede etter første kilometer. Stigningen ble brattere, og lunger og ben begynte å protestere. Men det er der lærdommen begynner – å anerkjenne smerten uten å la den bestemme deg.

Underveis traff jeg andre turer som delte erfaring og oppmuntring. En eldre mann fortalte meg at han hadde gjort denne turen i 40 år. En gruppe fra Trondheim var på sitt femtende besøk til Galdhøpiggen. Deres entusiasme smittet, og jeg forsto at jeg var del av en usynlig fellesskap av mennesker som søker noe større enn hverdagen.

Øyeblikket på toppen

Da jeg endelig nådde Galdhøpiggen-korset, var jeg ikke alene – det var minst 50 andre mennesker der, noe som både skuffet og glødete meg. Jeg hadde forventet en mer intim erfaring, men jeg innså raskt at glede er bedre delt enn ensomhet. Jeg satte meg ned med en berørt kjensekaup og en kopp varm kaffe fra termosen.

Fra toppen kunne jeg se tre fylker, snøkappene på fjellene rundt, og langt, langt ned mot dalen der jeg hadde startet morgen tidlig. Det føltes som å stå på grensen mellom jordisk og himmelsk. I den stunden forsto jeg hvorfor mennesker har gitt alvor av sitt liv til fjellene.

Tall og trender

Norske fjell trekker flere enn noen gang før. I 2024 var det registrert over 4 millioner dagsturer og 180.000 overnattinger i fjellet blant norske turister. Samtidig viser tall fra DNT at selv medlemmer som ikke er helt unge, stiger mer enn før. Det største veksten ser vi blandt personer over 50 år som opptar 35% av alpin-turismen.

Refleksjoner på vei ned

Nedstigen var både lettere og vanskeligere enn oppstigen. Knærne protesterte mer, men hodet var lettet. Jeg hadde gjort det. Ikke for å bevise noe for noen andre, men for å bevise for meg selv at jeg kunne overvinne både egen tvil og fysisk motstand. Da jeg krysset målstreken ved Spiterstulen igjen, var jeg en annen person enn da jeg startet.

"Fjellen lærer deg mer om deg selv på en dag enn mange mennesker lærer i hele livet sitt. Det er ikke destinasjonen som betyr noe, det er personen du blir på veien."

Allerede planlegger jeg neste tur

Det tok noen dager før beina stoppet med å protestere, men sinnet mitt var allerede tilbake på fjellene. Jeg hadde oppdaget noe som jeg visste ville bli en del av mitt liv framover – at kjærligheten til fjellen, til naturens kraft og til min egen taushet i den store helheten.

Jeg anbefaler denne erfaringen til alle som føler at hverdagen har slitt dem ned. Du trenger ikke å være superatlettisk eller erfaren – du trenger bare vilje til å forsøke. Fjellen venter, og den lærer alle som kommer med dempthet og respekt.