Flere språk — smartere hjerne?

Hjernen i flerspråklig tilstand

Det finnes en utbredt tro på at flerspråklighet gjør mennesker smartere. Foreldrene kjøper tospråklige barnehager og private kurs, håpende at språk nummer to skal hjelpe barnet sitt på vei til Harvard. Men hva sier vitenskapen egentlig?

Mens det er sant at flerspråklige mennesker presterer bedre på visse kognitive oppgaver, er historien mer nyansert enn det. Forskningen viser at det ikke er språkene i seg selv som gjør deg smartere — det er øvingen av det å håndtere to eller flere språkkoder samtidig.

La oss dykke inn i det som skjer i hjernen når du snakker flere språk.

Språkenes hjernekart

Når vi lærte om hjernen på skolen, fikk vi beskjed om at det fantes et 'språksenter' — Brocas område, ansvarlig for tale-produksjon, og Wernickes område, ansvarlig for forståelse. Bildet er nå langt mer kompleks.

Nevrobiologene har oppdaget at språk aktiverer tusenvis av hjerneceller spredt over hele hjernen — fra motorkorteksen til emosjonelle områder til minnet. Det er et helt orkestralt samspill.

Når en flerspråklig person bytter fra ett språk til et annet — fenomenet kalt 'code-switching' — aktiveres dessuten utvalgte områder som handler om oppmerksomhet og inhibisjon. Hjernen må litteralt skru av ett språk for å slå på det andre.

Den kognitive fordelen som ikke er en fordel

Studier viser konsistent at flerspråklige barn presterer bedre på såkalte 'executive function'-oppgaver — oppgaver som krever oppmerksomhet, arbeidsminne og impulskontroll. Dette skyldes at de konstant må filtrere mellom to språk.

Imidlertid — og det er et stort imidlertid — denne fordelen forsvinner gjerne når man kontrollerer for sosioøkonomisk status, utdanningsnivå hos foreldrene, og tilgang til ressurser.

Det ser altså ut til at det er miljøet, ikke språkene i seg selv, som gjør forskjellen.

Tall og trender

Globale studier av flerspråklighet avslører interessante mønstre. Selv om mange mennesker snakker flere språk, er det stor variasjon i hvor 'flytende' mennesker blir i hvert språk.

Flerspråklige barn — mytter og fakta

Mange foreldre frykter at hvis de snakker engelsk hjemme og barnet går i norsk barnehage, vil barnet bli 'forvirret'. Dette er en myte. Barn er utsøkt fleksibel og er i stand til å skille mellom språk fra fødselen av.

Faktisk viser forskning at barn som vokser opp med to språk fra starten av (simultane bilinguals), utvikler grammatikalsk kompetens i begge språk som hvis de var monolingual i hvert språk.

Det som er virkelig nyttig ved flerspråklighet, er ikke IQ-poeng. Det er kognitive reservasje — en buffer mot kognitiv forfall når du blir eldre.

Hva burde du gjøre med denne kunnskapen?

Hvis du vurderer å oppdrette barn flerspråklig, eller lære deg et nytt språk som voksen, hva bør du vite? For det første: gjør det fordi du synes det er morsomt eller nyttig, ikke fordi du tror det vil gjøre barnet ditt til et geni.

For det andre: det er aldri for sent å lære språk, selv om det blir vanskeligere med alderen. Hjernen har plasticitet hele livet, og språklæring på godt voksen alder gir deg samme mentale trening.

For det tredje: flerspråklighet er en stor fordel i en globalisert verden — ikke på grunn av IQ, men fordi det åpner dører, gjør kommunikasjon mulig, og gir deg innsikt i andre kulturer.