Slik er det å vokse opp flerspråklig: Hjernen som taler tre språk

Tre språk før skolen var ferdig

Jeg vokste opp i en norsk-italiensk-engelsk husholdning. Min far talte italiensk, min mor talte norsk, og engelsk var språket når vi møtte mennesker fra andre steder. Da jeg begynte på skolen, var jeg fem år og taler tre språk flytende. Jeg visste ikke at det var uvanlig.

I dag, som hjerneforsker som fokuserer på språk og kognitiv utvikling, forstår jeg nå hvor fascinerende hjernen min var den gang. Det som så naturlig ut var faktisk et utrolig komplisert biologisk eksperiment som fant sted i mitt lille hode.

Jeg vil dele hva jeg har lært både fra vitenskapen og fra min egen oppvekst — hva som skjer i hjernen til flerspråklige barn, og hvorfor det er både vakkert og vanskelig.

Hva gjør en flerspråklig hjerne?

Når en hjerne blir introdusert til flere språk samtidig, skjer noe unikt. I stedet for å ha ett 'språksentrum', utvikler du flere overlappende nettverk. Hver språk har sin egen 'lyd-kart' — en mental representasjon av hvordan ord høres ut og hva de betyr.

I mitt tilfelle betyr det at italiensk og norsk har sine egne lyd-kort i samme hjerne. Interessant nok oppfatter jeg ofte engelske ord som 'nærmere' italiensk enn norsk, selv om jeg har brukt engelsk siden jeg var liten. Hjernen min organiserer språk delvis etter lyd-lignhet.

Forskning viser at flerspråklige barn faktisk har større volum i områdene av hjernen som håndterer språk. Det betyr ikke at de er smartere — det betyr at hjernen deres har dedikert mer ressurser til språkbehandling. Det er som å ha flere biler i garasjen i stedet for bare en.

Tall og trender

Flerspråklighet gir både fordeler og utfordringer som forskning dokumenterer.

Språkforvirring og senere skolegang

Det som ikke blir fortalt nok er at flerspråklige barn oftere opplever 'språkforvirring' — det å blande ord fra ulike språk. Jeg gjør det fortsatt, og jeg er en hjerneforsker. I stedet for å si 'passagen' (norsk), sier jeg 'il passaggio' (italiensk). Og folk later som de ikke skjønner.

I skolen var det vanskelig. Jeg lærte å lese norsk samtidig som jeg allerede snakket det flytende — mens jeg fortsatt snakket italiensk hjemme og engelsk når vi reiste. Noen barn som vokser opp flerspråklige, starter skolen med mindre ordforråd i sitt 'dominante' språk enn enspråklige barn, selv om det totale ordforrådet deres er større.

Denne etterskuddet blir ofte oppfattet som en mangel, men det er det ikke. Jeg leste raskere enn kompiser mine etter et par år. Jeg lærte nye språk lettere — tysk som teenager tok ingen anstrengelse. Hjernen min hadde allerede lært hvordan man lærer språk.

Fra forskning og erfaring

Flerspråklighet er ikke et problem — det er et gift.

"Flerspråklighet er ikke et problem — det er et gift. Vi har brukt tiår på å behandle det som en manko, men barn som vokser opp flerspråklige har større kognitiv fleksibilitet. De er bedre til å bytte mellom oppgaver, løse problemer på flere måter, og de har bedre sosialt perspektiv."

En hjerne ladet med muligheter

I dag, som voksen, er jeg glad for at jeg vokste opp flerspråklig — selv om det var vanskelig. Jeg kan tenke på problemer på tre ulike måter, fordi språk former tanking. Når jeg jobber som hjerneforsker, forstår jeg hvordan språk påvirker persepsjon på måter som enspråklige mennesker ikke alltid gjør.

Min oppfordring til alle foreldre som vurderer flerspråklighet: det er verdt det. Det første året eller to vil være kaotisk. Barnet ditt vil blande ord, vil virke mindre ordrik enn enspråklige barn, og du vil se øyeblikk av forvirring. Men det som vokser frem er en hjerne som er forberedt på en multilingual verden.

Jeg er ikke smartere enn enspråklige mennesker — men jeg ser verden gjennom tre linser. Og det er en gave som jeg aldri vil slutte å takke mine foreldre for.