Hvordan hjernen håndterer tre eller flere språk samtidig — forskningen avslører

Tre språk før skolealder

Sofie var tre år gammel når hun begynnte å blande norsk, engelsk og fransk i samme setning. «Pappa, kan jeg ha både apple og pomme?» spurte hun en dag. Hennes far, en franskfødt matematiker gift med en norsk lingvist, lo. Det var nøyaktig slik han hadde håpet det skulle gå.

Sofie vokser opp i en hjem hvor tre språk snakkes hver dag. Far snakker fransk med henne. Mor snakker norsk. I barnehagen lærer hun engelsk. Ved tre år kunne hun bruke ordforråd og enkle setninger på alle tre språkene — uten at hun visste hvem som snakket hva.

«Folk spør alltid: 'Blir hun ikke forvirret?' sier Sofies far. «Svaret er nei. Vitenskapen viser at hjernen hennes ikke blir forvirret — den blir sterkere.» Og forskningen støtter ham fullt og helt.

Tall og trender

Flerspråklighet er normen i verden, ikke unntaket. Mens Nord-Europa har høy andel enspråklige mennesker, er over 60% av verdens befolkning flerspråklig. I Afrika, Asia og Midtøsten er det å snakke tre eller flere språk helt normalt.

Hjernen som språkmaskin

Når en flerspråklig person snakker, aktiveres flere språksentre samtidig. En engelsk-hjerne slår på ett senter. Den norske delen slår på et annet. Og det franske språket aktiverer igjen sitt eget nettverk av nevroner. Hjernen fungerer som en veldig avansert språkkontakt-sentral.

"Flerspråklige mennesker har større densitet av grå substans i språk-områdene enn enspråklige. Det betyr at de har flere og bedre koblinger mellom nevronene."

De fem største fordelene med flerspråklighet

Først: bedre hjerneplastisitet og lengre kognitiv helse. Flerspråklige mennesker får demens senere enn enspråklige, ofte med flere år. Hjernen blir bedre trent.

For det andre: bedre eksekutiv funksjon. Flerspråklige mennesker er bedre til multitasking og problem-løsing. Dette er fordi de hele tiden må «toggle» mellom språksystemer — en mental evne som stjeler over til andre områder.

Tredje: bedre lydoppfatning og språklyd. Når du snakker tre språk fra barndom av, lærer du å høre språklyd som enspråklige ikke hører. Du kan derfor lettere lære nye språk senere.

Fjerde: kulturell fleksibilitet. Flerspråklige mennesker er ofte bedre til å forstå ulike perspektiver fordi språk og kultur er tett knyttet.

Femte: karrieremuligheter. I en globalisert verden er det økonomisk verdifullt å snakke flere språk. Men det er mer enn det — det er også en kognitiv fordel som gjør at flerspråklige mennesker ofte ekseller både i humaniora og i teknologi.

Ja, det finnes også utfordringer

Flerspråklige barn kan ha mindre ordforråd på hvert individuelt språk på kort sikt. Hvis du snakker tre språk, lærer du færre ord per språk når du er ung. Det kaller man ordforrådsforskjellen. Men når man legger sammen ordforrådet fra alle tre språkene, har flerspråklige barn ofte *større* samlet ordforråd.

I skolen kan det være utfordrende hvis undervisningen er på ett språk som ikke er det man snakker hjemme. Sofie startet i norsk barnehage selv om hun kun snakket fransk og engelsk. Det første året hadde hun svakere norsk enn sine enspråklige klassekamerater — men innen tre år hadde hun dem alle på samme nivå.

Den store utfordringen er at samfunnet ofte ikke verdsetter flerspråklighet nok. I flere skandinaviske land har barn blitt oppmuntret til å snakke kun ett språk i skolen, noe som er motsatt av det forskningen anbefaler.

Flerspråklighet i framtiden

Sofie er nå åtte år. Hun snakker norsk med klassekameratene, fransk med sin franske familie, og engelsk med amerikanske fettere. Hun er ikke forvirret av det hele — hun er utenom seg av glede over hvor mange mennesker hun kan snakke med.

«Jeg ville ønske jeg hadde vokst opp slik,» sier hennes far. «Men det finnes alltid håp. Jeg lærte meg fransk som tenåring. Det tok tid, men det var den beste investeringen jeg har gjort.» Han snakker nå fem språk flytende.

Forskningen er klar: å vokse opp flerspråklig gir ikke bare økonomisk verdi og kulturell berikelse. Det gir en sterkere hjerne. Og i en verden som blir mer og mer kompleks, blir det kognitive forspranget som flerspråklighet gir — verdinå som skal merke helt nødvendig.