Språk & lingvistikkPublisert: 18. januar 20266 min lesing

Å være toårig med tre språk

Slik fungerer flerspråklig hjerne

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Barn som oppvokser med flere språk utvikler ulike hiernedeler enn enspråklige barn

Barn som oppvokser med flere språk utvikler ulike hiernedeler enn enspråklige barn

Hva skjer i hjernen når barn vokser opp med tre språk? En mor deler erfaringene sine, og hva forskninga sier om denne unike fordelen.

Annonse

Et eksperiment som starter hjemme

Elin er to år og snakker tre språk. Hun snakker norsk med moren, svensk med faren og engelsk med farmor. Når hun skal fortelle sin mening, velger hun språket som passer – ofte avhengig av hvem som lytter.

Foreldre over hele verden stiller seg det samme spørsmålet: er det et pluss eller minus for hjerneutviklingen hennes? Nyere forskning gir overraskende svar.

Et uvanlig språklig miljø

Elins hjem er en tre-språklig «immersion zone». Når moren snakker med henne, er det alltid norsk. Når faren tar over, veksler det til svensk. Farmorens besøk betyr engelsk.

«Vi prøvde ikke å forvirre henne,» sier moren Elin. «Vi fulgte en klar regel: én person, ett språk. Faren snakker bare svensk, jeg snakker bare norsk. Slik visste hun alltid hvilket språk hun skulle svare på.»

Hva skjer i hjernen?

Moderne nevroimaging (hjernescanning) viser at flerspråklige barn bruker FLERE hjernedeler når de lærer språk enn enspråklige barn. Det virker som en ulempe, men det er faktisk en fordel – hjernen deres blir mer fleksibel og effektiv.

Barn som vokser opp flerspråklig, viser også bedre eksekutive funksjoner – altså evnen til å planlegge, løse problemer og bytte mellom oppgaver. Forskere tror at den konstante prosesseringen av hvilken «modus» å være i gjør hjernen sterkere.

Annonse

Tall og trender

Flerspråklighet i verden

globalt-barn50 % av verdens barn oppvokser med 2+ språk
hjerne-effektivitetFlerspråklige bruker 20 % mindre energi på språkprosessering
fordelHøyere IQ-score i enkelte områder av kognitiv evne

Utfordringer og gevinster

Det er ikke alt lett. Elins første ord kom litt senere enn enspråklige barn – hun trengte tid til å sortere hvilke ord som hørte til hvilket språk. Men etter utgangen av første år, hadde hun hentet seg helt inn.

«Hun blander ordene rundt meg,» sier moren. «Hun kan si 'I want blomma' (blomst på norsk) når hun snakker engelsk. Men det er en overlappingsfase. Mange barn som vokser opp flerspråklig gjør dette.» Forskningen viser at disse «blandingene» er tegn på normal språklig utvikling, ikke forvirring.

En superpower for hjernen

Å være flerspråklig er ikke en byrde – det er en kognytiv superpower. Barn som vokser opp med flere språk får bedre eksekutiv funksjon, større kognytiv fleksibilitet og en verden av muligheter åpnet for seg.

«Jeg ønsker ikke at hun skal bli en «halvdannet» i tre språk,» sier Elins mor. «Jeg vil at hun skal kunne snakke tre hele språk. Og basert på hva forskningen sier, vil hennes hjerne takle det fantastisk bra.» Det virker som om det hele bare kommer til å gå bra – og hennes hjerne blir rikere for det.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Å være toårig med tre språk» om?

Hva skjer i hjernen når barn vokser opp med tre språk? En mor deler erfaringene sine, og hva forskninga sier om denne unike fordelen.

Hva bør du vite om et eksperiment som starter hjemme?

Elin er to år og snakker tre språk. Hun snakker norsk med moren, svensk med faren og engelsk med farmor. Når hun skal fortelle sin mening, velger hun språket som passer – ofte avhengig av hvem som lytter.

Hva bør du vite om et uvanlig språklig miljø?

Elins hjem er en tre-språklig «immersion zone». Når moren snakker med henne, er det alltid norsk. Når faren tar over, veksler det til svensk. Farmorens besøk betyr engelsk.

Hva skjer i hjernen?

Moderne nevroimaging (hjernescanning) viser at flerspråklige barn bruker FLERE hjernedeler når de lærer språk enn enspråklige barn. Det virker som en ulempe, men det er faktisk en fordel – hjernen deres blir mer fleksibel og effektiv.

Hva bør du vite om utfordringer og gevinster?

Det er ikke alt lett. Elins første ord kom litt senere enn enspråklige barn – hun trengte tid til å sortere hvilke ord som hørte til hvilket språk. Men etter utgangen av første år, hadde hun hentet seg helt inn.

Hva bør du vite om en superpower for hjernen?

Å være flerspråklig er ikke en byrde – det er en kognytiv superpower. Barn som vokser opp med flere språk får bedre eksekutiv funksjon, større kognytiv fleksibilitet og en verden av muligheter åpnet for seg.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker språk & lingvistikk. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.