Flerspråklige barn i Norge — Hva sier hjernen?

En frykt som forskningen debunker

«Vil ikke språkblanding forvirre barnet mitt?» Dette er kanskje det viktigste spørsmål norske foreldre stiller når de tenker på å vokse opp sitt barn med flere enn ett språk. Det virker logisk — hvis du blander norsk, engelsk, og kanskje et tredje språk, vil ikke barnets hjerne bli forvirret og treg?

Svaret fra moderne nevrovitenskap er overraskende: Nei. I facto, det motsatte er sant. Flerspråklige barn har ikke bare like gode språklige ferdigheter som enspråklige barn — de har ofte BEDRE. Og det handler ikke bare om språk. Det handler om hvordan barnets hjerne utvikler seg, hvordan de tenker, og hvordan de løser problemer.

I dag har Norge omkring 400 000 barn som vokser opp med flere enn ett språk hjemme. Det kan være norsk pluss et innvandrer-språk, eller det kan være norsk pluss engelsk. Dette er en norsk realitet som vil forme landet vårt i den neste generasjonen. Og det er på tide at vi forsto vitenskapen bak det.

Tall og trender

Flerspråklighet er normaliteten for omkring 1 av 6 barn i Norge. Forskning fra Universitetet i Bergen viser at flerspråklige barn scorer gjennomsnittlig 5-10 poeng høyere på IQ-tester enn enspråklige barn.

Hva skjer i en flerspråklig hjerne?

Når en baby begynner å lære flere språk samtidig, skjer det noe fascinerende i hjernen. I starten blander babyen alle språkene sammen — «code-mixing» — men rundt 18-24 måneder begynner hjernen å organisere språkene i separate «rom». Hver språk får sin egen hjernekrets, men disse kretsene er både separate og sammenkoblet. Dette er ikke forvirrende for barnet — det er faktisk en mental treningsøvelse. For å håndtere flere språk, må hjernen hele tiden bestemme: Hvilken språk skal jeg bruke nå? Forskininger ved Universitetet i Bergen har vist at flerspråklige barn har betydelig større grå materie i det deler av hjernen som handler om språkbearbeiding.

"Flerspråklighet er ikke en belastning på hjernen — det er et treningsprogram som gjør hjernen sterkere."

Kognitiv fordel — Langt utover språket

En av de mest spennende funnene er at flerspråklige barn har bedre evne til abstrakt tenkning. De kan se gjennom ord og til betydelse på en måte som enspråklige barn gjør senere. Når du vet at «dog» på engelsk og «hund» på norsk begge refererer til samme dyr, forstår du allerede at ord er bare arbitrære symboler. Dette fører til bedre problemløsing og fokus under forstyrrelser. En studie fra Universitet i Toronto viste at flerspråklige barn er bedre til å veksle mellom oppgaver — det kalles «task-switching». De kan gjøre en ting, deretter raskt skifte til en annen ting, og deretter tilbake igjen.

Flerspråklighet i Norge — Status og muligheter

I Norge har vi en unik mulighet. Mange nordiske barn vokser opp med norsk pluss et innvandrer-språk hjemme. Dette er ikke en hindring — det er en gave. Hvis foreldre forsto at barna deres flerspråklighet er en kognitiv fordel, ville vi kunne dra mye større nytte av denne ressursen. I dag, er mange foreldre usikre og noen lærere sier til foreldre at de bør slutte å snakke sitt morsmål hjemme. Dette er dårlig språkforsking. Barn som opprettholder sitt morsmål mens de lærer norsk har faktisk bedre norsk enn barn som dropper morsmålet. I Norge kunne vi gjøre mye for å styrke flerspråkligheten ved å tilby språk-fordypning og markere flerspråklighet som en fordel.

Praktiske tips for foreldre av flerspråklige barn

Første regel: Ikke la barnet ditt droppe morsmålet. Hvis du snakker et annet språk hjemme, fortsett å gjøre det. Barnet ditt vil lære norsk fra skolen, fra mediegrupper, fra venner. Morsmålet kan barnet bare lære fra deg. Andre regel: Vær konsistent. Hvis du snakker ett språk hjemme og et annet sted, hold det sånn. Barnet ditt vil lære å bruke riktig språk til riktig person og tidspunkt. Tredje regel: Lesing på begge språk. Hvis mulig, skafft bøker på både morsmål og norsk. Les til barnet ditt på begge språk. Lesingkompetanse i ett språk styrker lesingkompetanse i alle språk.