Flyplasser som eventyrkort

Landinger som gjør deg at holde pusten

Når et fly nærmer seg Madeira Airport på Portugals øy utenfor Afrika, tror passasjerer ofte at piloten har gjort en feil. Flyplassen ligger på en smal slette kunstig bygget ut fra klippen – støttet av søiler som strekker seg ned i abgrunnen. Når du lander der, ser du ikke banen før det siste sekundet. Eller ta Paro International Airport i Bhutan, som ligger omgitt av topp Himalaya-fjeller og hvor pilotene må navigere gjennom smale daler. Og hva med Saba Airport på øya Saba i De nederlandske Antiller – med en rullebane på bare 400 meter, så kort at pilotene må brems sjansen med fulle krefter eller kræsje til sjøen? Disse flyplassene er ikke bare destinasjoner; de er eventyr fra takoff til landing.

Mekaniske mirakler og utfordringer

Å bygge en flyplass på umulig terrenget krever geni og utholdenhet. Madeira Airport tok 12 år å bygge og kostet over 520 millioner kroner. Ingeniørene måtte sprenge berg, gjøre klippen stabil og bygge ut søiler som kunne tåle både fly og elementene. Tenzing Hilliary Airport i Lukla, Nepal – som serverer trekking-ekspedisjoner til Mount Everest – ligger på 2860 meters høyde med en rullebane som heller ned fra høyden. Piloter som flyr der må virkelig forstå deres vitenskap. I Svalbard er det flyplass på 78 grader nord, omgitt av permafrost som stadig endrer seg. Så noe av det vanskeligste ved disse flyplassene er ikke bare å bygge dem – det er å opprettholde dem år etter år.

Tall og trender

Verden har ca. 41 000 flyplasser, men under 500 er klassifisert som «ekstremt vanskelige» å fly til. De mest spektakulære ligger i Himalaya, Alpene, Karibia og småøyer. Årlig flyr millioner av mennesker til disse plassene, og sikkerhetsstatistikken er faktisk påfallende bra sammenlignet med globale gjennomsnitt.

Flyplassene som redefinerer fysikkens grenser

Daocheng Yading i Kina er verdens høyeste kommersielle flyplass på 4411 meters høyde – så høyt at mange mennesker trenger tid for å tilpasse seg oksygennivåene. Comalco Airport i Siri Lanka var engang kjent som verdens dårligste flyplass før den ble rehabilitert – «Disaster at Sri Lanka» var ikke et ualminnelig sklagord. Gibraltar Airport har en rullebane som går rett over Gibraltars hovednei – som betyr at fly bokstavelig talt krysser gaten når de lander. Dittelse Gjeldingsfoss i Grønland ligger så fjernt at det er lettere å komme dit med helikopter enn med fly. Hver av disse flyplassene krever spesialisert pilottrening og et særskilt sinn for eventyr.

"Når jeg lander på Paro, omgitt av 5000-meters tinder, føler jeg at jeg lander på slutten av verden – og på starten av noe magisk."

De som flyr der – ut av nødvendighet og eventyr

Noen mennesker lander på disse flyplassene fordi de må – leger som flyr til isolerte fagkommuner, hjelpearbeidere som bringer forsyninger til øyer og dal. Andre kommer for eventyr og foto. Trekking-interesserte flyr til Lukla for å nå Everest Base Camp. Turister besøker Bhutan gjennom Paro. Dykkere flyr til små øya i Karibia. Og så er det piloter – spesialiserte flyere som har brukt år på å mestre flyplassen. De søker ikke spenning; de søker å være nyttig. Men for de fleste av oss som er passasjerer, er det en gylden anledning til å kjenne seg marginalt levende.

Framtida for ekstreme flyplasser

Etter hvert som klimaet endrer seg og permafrost smelter, må flere av disse flyplassene oppgraderes eller gjenoppbygges. Teknologi som selvkjørende fly og elektrisk luftfart kan helt endre hvordan vi tilnærmer oss fjerne flyplasser. Men for nå, i dette øyeblikket, representerer disse ekstreme flyplassene menneskets vilje til å oppdage, til å forbinde, til å nå hvert hjørne av planeten – uansett hvor vanskelig det er. De er ikke bare runways; de er triumf over topografi, testement til menneskelig igjennomholdelse, og inngangsporter til noen av jordens mest fantastiske destinasjoner.