Hva er flyskatten og hvordan påvirker den deg?

Hva er flyskatten egentlig?

Fra og med 2025 må norske flyselskaper betale en avgift på alle flyvergener. Ikke på drivstoffet – på selve billetten. For en domestic flytur (Oslo – Bergen) legges det ca. 100–150 kroner til billettprisen. For internasjonale flyvergener (Oslo – Barcelona) legges det på ca. 200–300 kroner.

Idéen er enkel: gjør flying dyrere, slik at færre velger å fly. Færre flyvergener = lavere utslipp av CO2 og NOx. I stedet kan folk ta tog, buss, eller bli hjemme.

Det er ikke noe revolutionert skatt – mange europeiske land har hatt flyskatt i flere år. Frankrike, Tyskland og Sverige har allerede det. Nå er det Norges tur.

Tall og trender

Hva betyr det i praksis?

For meg som jobber i Oslo og blir bestevennen i Stavanger besøkt hver måned blir dette spørmål: skal jeg bruke 150 kroner (pluss kanskje 50 kroner mer fra flyselskapet) på en ekstra skatt, eller skal jeg heller ta tog eller bil?

For familier som gjerne fløy til Barcelona i påsken blir det plutselig 200 kroner dyrere per person tur-retur. For en familie på fire blir det 1600 kroner ekstra. Det er ikke enorme pengesummer, men det er nok til å påvirke valg.

Det som er mest interessant er effekten. Den norske Miljødirektoratet estimerer at 3–5 prosent færre mennesker vil fly årlig som resultat av skatteh. Det høres ikke stort ut, men for en bransje hvor hver passasjer betyr penger, er det betydelig.

Hvor går pengene?

Pengene fra flyskatten skal gå til buss- og togtransport, samt miljøtiltak. Altså – staten tar penger fra flytrafikk og bruker dem på alternative transportmåter. Det er en klassisk «stick and carrot»-strategi: fly blir dyrere, tog og buss blir billigere.

I praksis betyr det at NSB kan senke togpriser, og Ruter kan kjøpe flere busser. Teorien er at folk som ikke lenger finner det gunstig å fly, finner det gunstig å ta tog i stedet.

Kritikk og debatt

Kritikerne sier at flyskatten er et plaster på såret. Selv om færre nordmenn flyer, betyr det ikke at verden bruker mindre bensin – det betyr bare at turister fra andre land flyer i stedet. Netto-effekten på klimaet er dermed minimal.

Andre hevder at det er urettferdig at bare rike nordmenn flyer mye uansett – de skal ikke straffes for det. Og som en kritiker fra Stavanger Airport sa: «Denne skatten rammer landsdeler som er avhengige av flytransport hardere enn storbyer.» I nord og vest av Norge er flying ofte den eneste praktiske transportmåten.

Hva nå?

Flyskatten er her for å bli – i alle fall for neste fem årene. Etter det vil politikken trolig revalueres basert på de faktiske effektene. Hvis utslippene fra norsk luftfart har gått ned significantly, vil regjeringen trolig fortsette.

I mellomtida kan du spare penger ved å planlegge flyvergener med god margin (bok flighter som ikke stikker av på impuls), eller rett og slett: ta tog i stedet. Det er både billigere og grønnere.