Fødselsdepresjon: Symptomer, hjelp og behandling

Hva er fødselsdepresjon?

Fødselsdepresjon (også kalt barseldepresjon eller postpartum depresjon) er en depressiv lidelse som oppstår i forbindelse med fødsel – vanligvis i løpet av de første tre månedene etter at barnet er født. Det er den klart vanligste komplikasjonen etter fødsel og rammer anslagsvis 10–15 prosent av alle mødre.

Fødselsdepresjon skiller seg fra den kortvarige 'babyblues' som mange opplever i dagene rett etter fødsel. Babyblues varer normalt 3–10 dager og er en mild, forbigående tilstand knyttet til hormonelle svingninger. Fødselsdepresjon er mer alvorlig, vedvarer lenger og krever behandling.

Symptomer – slik kjennes fødselsdepresjon

Symptomene på fødselsdepresjon ligner på symptomene ved vanlig depresjon, men kan ha noen særtrekk knyttet til morskap og forholdet til barnet. Mange med fødselsdepresjon skammer seg over følelsene sine og forteller ikke om dem – noe som forsinker hjelp.

Typiske symptomer er:

• Vedvarende tristhet, tomhet eller håpløshetsfølelse
• Manglende glede over barnet eller ting som vanligvis er gledelige
• Angst, uro og overdreven bekymring for barnets helse eller sin egen evne som forelder
• Søvnproblemer – selv når barnet sover
• Irritabilitet, korttenkthet og sinne
• Konsentrasjonsvansker og hukommelsessvikt
• Fysiske symptomer som hodepine, magesmerter og tretthet
• I alvorlige tilfeller: tanker om å skade seg selv eller barnet

Årsaker og risikofaktorer

Fødselsdepresjon har ikke én enkelt årsak, men oppstår i et samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. De hormonelle endringene etter fødsel er en viktig faktor – østrogen- og progesteronnivåene stuper i dagene etter fødsel, noe som kan utløse depressive symptomer hos sårbare individer.

Risikofaktorer som øker sannsynligheten for fødselsdepresjon inkluderer:

• Tidligere depresjon eller annen psykisk lidelse
• Liten sosial støtte fra partner, familie eller venner
• Vanskelig svangerskap eller fødsel
• Kolikk, søvnproblemer eller sykt barn
• Stressfulle livsbegivenheter rundt fødselstidspunktet
• Ambivalente følelser overfor svangerskapet
• Biologisk sårbarhet (genetisk disposisjon)

Fødselsdepresjon hos fedre

Det er lite kjent at fedre også kan rammes av fødselsdepresjon. Studier anslår at 5–10 prosent av norske fedre opplever depresjon i det første året etter barnets fødsel. Fedredepresjon er dårligere kartlagt og enda mer underdiagnostisert enn mødredepresjon.

Symptomene hos fedre er often atferdsmessige heller enn emosjonelle: mer alkohol, tilbaketrekning fra familien, irritabilitet og overdrevet jobbing. Helsestasjonene er i ferd med å tilpasse tilbudet til å inkludere fedre i langt større grad enn tidligere.

Dersom far viser tegn på depresjon, er det like viktig å søke hjelp som for mor. Ubehandlet fedredepresjon påvirker barnets utvikling negativt.

Diagnose og første steg mot hjelp

Helsestasjonene i Norge har et strukturert program for å fange opp fødselsdepresjon. Edinburgh-skalaen (EPDS) er et validert spørreskjema med 10 spørsmål som helsestasjonen normalt bruker ved 6-ukerskontrollen og ved 3-månederskontrollen.

Dersom du mistenker at du har fødselsdepresjon, bør du kontakte:

• Din fastlege – kan stille diagnose og starte behandling eller sende henvisning
• Helsestasjonen – tilbyr kartlegging, støttesamtaler og henvisning
• Jordmor – kan hjelpe i svangerskapet og de første ukene etter fødsel
• Mental Helse Hjelpetelefon 116 123 – tilgjengelig hele døgnet
• DPS (distriktspsykiatrisk senter) – ved alvorlig depresjon etter legereferanse

Behandling av fødselsdepresjon

Behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden. Mild til moderat fødselsdepresjon behandles ofte med støttesamtaler og kognitiv atferdsterapi (KAT). Studier viser at strukturert terapi er like effektivt som legemidler ved lett til moderat depresjon, og foretrekkes av mange ammende mødre.

For moderat til alvorlig fødselsdepresjon er antidepressiva (særlig SSRI-preparater som sertralin) godt dokumentert som trygt å bruke under amming. Legen vurderer alltid risiko–nytte og rådgir om legemiddelbruk ved amming.

Gruppebehandling for mødre med fødselsdepresjon tilbys ved mange DPS og noen kommunale helsetjenester. Gruppen kombinerer psykologisk behandling med felleskap og normalisering av opplevelsen.

"Fødselsdepresjon er ikke et tegn på at du er en dårlig mor. Det er en medisinsk tilstand som kan behandles – og du fortjener hjelp."

Rettigheter og støtteordninger

Som ny forelder med fødselsdepresjon har du rett til tilrettelegging i arbeidslivet og kan ha rett på sykmelding fra fastlegen. Sykepenger utbetales av arbeidsgiver de første 16 dagene, deretter av NAV.

NAV har en ordning kalt omsorgsstønad og kan i noen tilfeller bistå med hjemmehjelp eller avlastning gjennom kommunen. Dersom du er i en krisesituasjon og frykter for ditt eller barnets sikkerhet, kan du kontakte barneverntjenesten – de er der for å hjelpe, ikke for å ta barnet fra deg. Åpenhet er alltid bedre enn å lide i stillhet.