Musikk & instrumenterPublisert: 20. november 20246 min lesing

Slik er det å være folkemusiker i moderne Norge

Fra tradisjonelle slåtter til scenen — hverdagen til en norsk folkemusiker

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Norske folkemusikere holder en levende tradisjon i live — ofte kombinert med moderne inntektskilder

Norske folkemusikere holder en levende tradisjon i live — ofte kombinert med moderne inntektskilder

Vi møter Kirsten, hardingfeler-spiller og folkemusiker som livnærer seg på tradisjonell norsk musikk. Her forteller hun om den vakre, men krevende hverdagen som folkemusiker.

Annonse

Vi møter Kirsten — fullblods folkemusiker

Kirsten Granum Andersen har spilt hardingfele siden hun var fem år. Nå, 35 år gammel, er det eneste hun kan forestille seg å gjøre. Men da hun ble spurt om hvor hun tjener mest penger, skratterte hun: 'Overalt. Ingen enkel inntekt.' Hun spiller på bryllup, festival, kammermusikk-serier, gir undervisning, tar opp, og turnerer. Hun er både kunstner, lærer, freelancer og småbusinessperson — alt på en gang.

Det som slår en når man møter Kirsten, er hennes passion. Selv når hun forteller om praktiske utfordringer og dårlige cachehonorarer, lyser øynene hennes når hun snakker om musikken. Men hun er ikke naiv — hun vet at mange talentfulle musikere gir seg fordi økonomien ikke holder, eller fordi de blir utbrent av å alltid måtte være sin egen booker, markedsføringshef og økonom.

Hvor kommer pengene fra — og hvor lite er det?

For Kirsten er inntektsmodellen hybrid: 30% fra undervisning (privatstudenter og workshop), 25% fra festivaler og offentlige betalte konserter, 25% fra private arrangement (bryllup, fester, bedriftskonsultorium), og 20% fra opptak/TONO-royalties. Det høres solidt ut på papiret, men realiteten er at inntek varierer enormt fra måned til måned.

En betalt konsert gir kanskje 2 000–5 000 kr (før skatt), og det krever 4–5 timers arbeid inkludert transportering og oppsett. En undervisningstime gir 500–800 kr. En bryllupspill kan gi 10 000 kr, men krever kvelden din. Og opptak gir beskjeden inntekt — TONO-royalties fra streaming er gjerne under 500 kr per måned selv for aktive musikere.

Tall og trender

Folkemusikkmarkedet i Norge er stabilt, men ikke voksende — det som holder det, er dedikasjon og romanisering.

Norske festival med folkemusikkCa. 150–200 årlig
Kilosats for privat musikk5 000–15 000 kr per opptredelse
Fattigdomsgrense for musikereUnder 350 000 kr årlig (opplevd som krevende)
Annonse

En dag i Kirstens liv — fra morgen til kveld

Mandag starter med en undervisningstime kl. 16, deretter arbeid med sitt eget prosjekt — opptak av en ny plate. Tirsdag er uten planlagte ting, så det brukes til å svare e-poster, bok nye konsert-forespørsler, og jobbe med arrangement. Onsdag er hun på festivalgig tre timer ute fra hjemmet — kilobetalt, så det er kjære knut.

Torsdag underviser hun igjen to ganger, og fredag reiser hun til en hochzeit i Gotland der hun spiller hele kvelden. Lørdagen brukes til å hvile seg, handle, og gjøre husarbeid som hun ellers ikke rekker. Søndag forbeholder hun seg for å øve og utvikle nye stykker. Det er en kaotisk rytme som bare fungerer fordi hun liker det hun gjør — og fordi hun har støtte hjemme og fra familien som hjelper med administrasjon.

Utfordringer som folkemusiker — alt fra helse til kulturpolitikk

Kirsten er klokkeklar på hva som gjør jobben hennes vanskelig. For det første: ingen sikkerhetsnett. Hvis hun blir syk og mister tre konserter, mister hun kanskje 10 000 kr den måneden. Ingen sykepenger, ingen arbeidsgiveravgift. For det andre: hun må være alltid 'på'. Publikum forventer at du ikke bare spiller godt, men at du smiler og er charmerende. Det er mentalt slitsomt når du har dårlig dag.

Det tredje er kulturpolitikken — midler til folkemusikk og tradisjonelle sjangrer er ikke prioritert som pop og klassisk. Festival-porteføljer banker ofte på døren og forventer at tradisjonelle musikere spiller billig — 'det er jo for kulturen!' Hun sier at hun har måttet lære seg å si nei og å verdsette sitt arbeid. Mange talentfulle musikere oppgir fordi de ikke tåler å være både kunstner og hard forretningskvinner samtidig.

Men glede — så mye glede

Selv når Kirsten snakker om vanskelighetene, kommer det en latter og et lite smil. Hun forteller om en bryllupsopptakt der hun spilte hardingfele for et par som hadde hørt hennes musikk på Spotify — og de gråt under dansen. Hun snakker om elever som plutselig 'får det' og begynner å forstå musikken dypere. Hun snakker om forestillinger hvor hun merker at publikum glemmer verden rundt seg.

Hvis du er interessert i musikk — ikke som millionærhobby, men som kall — så kan folkemusikk i Norge være det. Det krever at du liker både og: at du liker musikken UG at du liker mennesker, og at du tåler uvissheten. Det er ikke lett. Men det er verdifullt. Og Kirsten ville ikke byttet det for noe.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Slik er det å være folkemusiker i moderne Norge» om?

Vi møter Kirsten, hardingfeler-spiller og folkemusiker som livnærer seg på tradisjonell norsk musikk. Her forteller hun om den vakre, men krevende hverdagen som folkemusiker.

Hva bør du vite om vi møter Kirsten — fullblods folkemusiker?

Kirsten Granum Andersen har spilt hardingfele siden hun var fem år. Nå, 35 år gammel, er det eneste hun kan forestille seg å gjøre. Men da hun ble spurt om hvor hun tjener mest penger, skratterte hun: 'Overalt. Ingen enkel inntekt.' Hun spiller på bryllup, festival, kammermusikk-serier, gir undervisning, tar opp, og turnerer. Hun er både kunstner, lærer, freelancer og småbusinessperson — alt på en gang.

Hvor kommer pengene fra — og hvor lite er det?

For Kirsten er inntektsmodellen hybrid: 30% fra undervisning (privatstudenter og workshop), 25% fra festivaler og offentlige betalte konserter, 25% fra private arrangement (bryllup, fester, bedriftskonsultorium), og 20% fra opptak/TONO-royalties. Det høres solidt ut på papiret, men realiteten er at inntek varierer enormt fra måned til måned.

Hva bør du vite om tall og trender?

Folkemusikkmarkedet i Norge er stabilt, men ikke voksende — det som holder det, er dedikasjon og romanisering.

Hva bør du vite om en dag i Kirstens liv — fra morgen til kveld?

Mandag starter med en undervisningstime kl. 16, deretter arbeid med sitt eget prosjekt — opptak av en ny plate. Tirsdag er uten planlagte ting, så det brukes til å svare e-poster, bok nye konsert-forespørsler, og jobbe med arrangement. Onsdag er hun på festivalgig tre timer ute fra hjemmet — kilobetalt, så det er kjære knut.

Hva bør du vite om utfordringer som folkemusiker — alt fra helse til kulturpolitikk?

Kirsten er klokkeklar på hva som gjør jobben hennes vanskelig. For det første: ingen sikkerhetsnett. Hvis hun blir syk og mister tre konserter, mister hun kanskje 10 000 kr den måneden. Ingen sykepenger, ingen arbeidsgiveravgift. For det andre: hun må være alltid 'på'. Publikum forventer at du ikke bare spiller godt, men at du smiler og er charmerende. Det er mentalt slitsomt når du har dårlig dag.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker musikk & instrumenter. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.