Fond eller ETF: Hva er best for kommunen?

To ulike investeringsapproacher

Valget mellom fond og ETF-er er en av de viktigste beslutningene offentlig sektor må ta når de forvalter pensjonsmidler og økonomiske reserver. Tradisjonelle fond har lenge dominert norske institusjoner, men børshandlede fond (ETF-er) har grodd fram de seneste årene.

Begge formene gir tilgang til diversifiserte porteføljer, men de fungerer på ulike måter. Fond forvaltes aktivt av profesjonelle fondsforvaltere, mens ETF-er typisk følger en indeks passivt. Kostnader, fleksibilitet og transparens er sentrale forskjeller som kommuner må vurdere.

I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som skiller disse investeringsformene, og hvilken strategi som er mest hensiktsmessig for offentlige institusjoner.

Aktivt forvaltede fond

Aktivt forvaltede fond har en fondsforvalter som tar daglige beslutninger om kjøp og salg av verdipapirer. Målet er å slå markedsindeksen og generere meravkastning som skal dekke forvaltningskostnader og gi inntjening.

For offentlig sektor kan aktiv forvaltning være attraktiv fordi det gir mulighet for å påvirke investeringer i tråd med samfunnsverdier og ESG-kriterier. Kommuner kan velge fond som oppfyller strenge etiske standarder og som støtter lokale næringsinitiativer.

Imidlertid er kostnadene høyere, med forvaltningsgebyrer på 0,5-1,5 prosent årlig. Over tid kan disse kostnadene spise betydelige deler av avkastningen, spesielt over lange investeringshorisonter.

Passivt forvaltede ETF-er

ETF-er er verdipapirer som følger en bestemt indeks, for eksempel Oslo Børs eller globale aksjemarkeder. De kjøpes og selges som vanlige aksjer på børsen, noe som gir høyere likviditet og større fleksibilitet.

Kostnadene for ETF-er er betydelig lavere enn for tradisjonelle fond, ofte 0,05-0,3 prosent årlig. Dette gjør dem attraktive for långsiktige investorer som ønsker lavere kostnader og mindre porteføljeomsetting.

For offentlig sektor kan lavere kostnader betyr mer kapital til faktiske formål og tjenester. Samtidig krever ETF-strategi god forståelse av indekskonstruksjon og hvilke selskaper som inngår i porteføljen.

Tall og trender

Norske kommuner og fylkeskommuner forvalter over 300 milliarder kroner i pensjonsmidler og økonomiske reserver. I 2024 økte ETF-volumene på Oslo Børs med 23 prosent, mens tradisjonelle fond så en vekst på 8 prosent.

Hva bør offentlig sektor velge?

For små og mellomstore kommuner anbefales gjerne en blanding av begge formene. ETF-er sikrer kostnadseffektiv eksponering mot brede markeder, mens nogle aktive fond kan gi eksponering mot spesifikke verdier og ESG-fokus.

"Vi ser stadig flere kommuner som velger en kombinasjonsstrategi med lavkostfond og ETF-er som fundament, supplert med aktive fond for norske og nordiske investeringer."

Konklusjon

Valget mellom fond og ETF-er er ikke binært. For offentlig sektor handler det om å bygge en diversifisert strategi som balanserer kostnader, fleksibilitet og verdier.

Kommuner som investerer for 20-30 år, bør vektlegge kostnadseffektivitet gjennom ETF-er, mens spesifikt arbeid med ESG og lokale verdier kan adresseres gjennom utvalgte aktive fond.

En gjennomtenkt portefølje, kombinert med regelmessig oppfølging og tilpasning, sikrer at pengene arbeider best mulig for innbyggerne og samfunnet.