Innsider om forsikringssvindel – fagfolk på frontlinjen

En skjult krig mot løgnere

Forsikringssvindel er en industri i seg selv. Mennesker og organisasjoner oppfinner eller overdriver krav for å få utbetalt penger de ikke har rett til. Fra falske bilulykker til påstått arbeidsuførhet – svindlerne er kreative og kostnadene stiger. Eksperter estimerer at 5–10 prosent av alle forsikringskrav inneholder element av svindel.

På den andre siden står forsikringsselskapenes detektiv-team: investeringsfolk, analytikere, dataeksperter og erfarne granskere som bruker alt fra AI til privatetterforsking. De er sjelden i rampelyset, men deres arbeid sparer forsikringsbransjen for milliarder årlig.

Vi snakker med folk som jobber i dette skuggekrigen. Historiene deres avslører hvor sofistikert svindelen er blitt – og hvor fortvilt forsikringsselskapene må være i sitt forsvar.

Tall og trender

Forsikringssvindel er en betydelig kostnad for norsk økonomi. Her er tallene som viser omfanget av problemet.

Hvordan svindler mennesker?

Bilforsikring er klassikeren. Mennesker arrangerer små kollisjoner, eller oppgir ikke at de var skyldige i en ulykke. De oppgir falske stykkelister etter reparasjon. De gjør krav på brudd og tyveri som aldri skjedde. Svindlere bruker også 'ring-skadesystemer' hvor flere personer samarbeider om å arrangere ulykker.

Helseforsikring og arbeidsuførhetstap er en annen stor kategori. Mennesker oppgir seg som helt uføre når de fortsatt jobber svart eller driver nettbutikk. COVID-pandemien førte til eksplosjon i påstander om 'lang COVID' som var vanskelig å verifisere.

Eiendomsforsikring genererer påstander om tyveri og skader som aldri skjedde. Noen mennesker oppgir at verdiene i huset var dobbelt så høyt som kjøpesummen. Det mest sofistikert er forsikringssvindel blandet med organisert kriminalitet – organisasjoner lager falske bedrifter og gjør massive forsikringskrav.

Hvordan blir det avdekket?

Moderne forsikringsselskaper bruker sofistikert dataanalyse. Systemer sammenlignet krav mot millioner av andre, og flagget anomalier. En person som gjør tre bilforsikringskrav på tre år blir umiddelbar fokus. En søker om arbeidsuførhet som har kjøpt billett til Thailand blir sagt gjennom data.

Private etterforsking er også vanlig. Forsikringsselskapene ansetter privatdetektiver som filmer folk som sier de er uføre – men som så sparker fotball med ungene eller jobber som håndverker. Et bilde er nærmest umulig å argumentere seg ut av.

Kommunikasjon på sosiale medier er en gullgruve. Mennesker poster bilder fra både deres påstått 'ulykkessted' og fra samme sted hvor de var dagen før for å planlegge svindelen. Troll kommenterer at de var med på planleggingen – ja, det skjer virkelig.

Hvem betaler kostnadene?

Kostnadene av forsikringssvindel er enorm. Når en forsikringsselskap mister 400.000 kroner på et falsk krav, må det dekkes gjennom høyere premier for alle andre kunder. Svindlerne betaler ikke selv – du gjør det gjennom høyere forsikringskostnader året etter.

For vanlige mennesker som ikke svindler, betyr det at hvert år betaler du ekstra på forsikringspolisen din fordi andre løy. Statistikk viser at omkring 5–10 prosent av premiene du betaler går til å dekke svindelkostnader som ble avdekket – eller som aldri ble oppdaget.

Det skjer også at mennesker som var offer for ekte, legitimt krav får avslått fordi forsikringsselskapet er blitt paranoid over svindel. Tilliten mellom kunde og forsikrer blir ødelagt av løgnere og deres konsekvenser.

Ekspertråd: Datateknologi slår menneskelig kreativitet

En erfaren granskingsleder forteller hvordan moderne verktøy har endret krigen mot svindlere.

"I dag kan vi se mønstre som mennesker aldri ville oppdaget. Vi kan sammenligne en persons data mot tusenvis av lignende saker og finne avvik på få sekunder. Svindlerne blir mer sofistikert, men så gjør vi det også. Jeg tror ikke vi noensinne vinner helt – men vi holder dem på tå hesten."