Slik er det å være forsker ved NTNU

Innsikt i en verden av eksperimenter, data og småfrustrasjoner

Erik Christiansen er en 27 år gammel doktorgradsstudent ved NTNU som forsker på nye materialers egenskaper og anvendelser. Han jobber cirka 50 timer i uken, og dagene hans er fullt av laboratoriearbeid, møter, og forsøk som ikke alltid blir som planlagt.

"Forskning er ikke som det ser ut i filmene," sier Erik med et smil. "Det er ganske mye banal og rutinearbeid, mange mislykkede eksperimenter, og mye datakompilering. Men når eksperimentet lykkes og du finner noe nytt - det er uovertruffen."

Vi fulgte Erik gjennom en typisk arbeidsdag for å vise deg virkeligheten bak laboratoriedøren, fra morgensamlinger til kveldskompilering av data.

Tall og trender

Forskning i Norge er en større bedrift enn mange mennesker innser. Tusenvis av doktorgradsstudenter og forskere jobber daglig for å øke menneskenes kunnskaper og løse praktiske problemer som påvirker samfunnet.

Karrieren som forsker - ikke alltid som forventet

Vi snakket med Eriks veileder, Prof. Kristin Aasland, om hva som kreves for å lykkes som forsker i dagens miljø. Hun forklarer at det ikke er nok å være intelligent. Du må være hardfør, kunne tåle motgang, og ha evnen til å finne håp i små resultater. Mye av forskerrollen handler om å mislykkes, lære og starte på nytt med ny kunnskap.

"Du må være hardfør, kunne tåle motgang, og ha evnen til å finne håp i små resultater."

En typisk dag som doktorgradsstudent

08:00 - Erik ankommer laboratoriet og starter opp apparatene som skal varme opp til dagens temperatur. Han sjekker sine notatbøker fra forrige dag og forberer dagens eksperimenter nøye. 08:30 - Et møte med veilederen hvor de diskuterer resultatene fra forrige uke, justerer planen for kommende uker, og løser tekniske problemer.

09:30 - Tilbake til laboratoriet. Dagens eksperiment er å teste nye materialsammensetninger under kontrollerte forhold. Erik bruker sofistikert instrumentasjon til å måle egenskapene nøyaktig. Det er delikat arbeid som krever full konsentrasjon og nøyaktighet.

12:00 - Lunsj og et uformelt møte med andre doktorgradsstudenter hvor de diskuterer deres prosjekter, frustrasjoner og små seire. Det bygger et fellesskap. 14:00-18:00 - Flere eksperimenter, datainnsamling og kalibrering av utstyr. Mye av tiden går til å vente på at maskiner skal prosessere resultatene. 18:00 - Lunsj av rester og første gjennomgang av dagens resultater før han drar hjem for kvelden.

Realiteten av forskerrollen

"Mye av tiden går til å renne rundt å lete etter materialer, fikse utstyr som slutter å virke, eller sitte og vente på at resultater skal bli prosessert av maskiner," forklarer Erik. "Det er ikke alltid glamorøs arbeid. Men det er alltid betydningsfullt arbeid som kan påvirke verden positivt.

En stor del av jobben er også skrivingen. Erik bruker 10-15 timer i uken på å skrive rapporter, forberede presentasjoner, og redigere sitt doktoravhandling som skal ferdigstilles. Han må også holde seg oppdatert med annen forskning innen sitt felt, noe som betyr mye lesing av vitenskapelige artikler og deltakelse på seminar og konferanser.

En karriere av betydning - selv om det ikke alltid føles sånn

Forskning ved universitetene i Norge er fundamentalt viktig arbeid. Det er her vitenskap blir skapt, og hvor neste generasjons løsninger til samfunnets problemer opprettes. Selv om Erik noen ganger er frustrert over eksperimenter som mislykkes eller resultater som er tvetydige, vet han at hans arbeid er del av noe større.

"Om fem år kan mitt arbeid være grunnlaget for et nytt produkt eller løsning som hjelper millioner av mennesker," sier Erik med øyet glinsende av håp. "Det motiverer meg til å komme tilbake til laboratoriet hver dag, selv når resultatene er dårlige og motivasjonen er lav. Forskning handler om tro på fremtiden og ønske om å gjøre verden bedre."