Forskning i Norge — status og muligheter
Norge investerer mer enn noen gang i vitenskap og innovasjon
Norske forskere bidrar til globale løsninger
Norge investerer mer enn noen gang i forskning og innovasjon. Vi har snakket med forskere, gründere og politikere om hvor vi står og hva som skjer neste.
Norge i Europas topp på forskningen
Norge bruker nesten 24 milliarder kroner årlig på forskning og utvikling — omtrent 3,2% av bruttonasjonalproduktet. Det gjør Norge til en av Europas ledende nasjoner når det gjelder FoU-intensitet. Universiteter som NTNU, UiO og UiB drar inn internasjonale forskertalenter og har etablert seg som sentre for eksellens innen teknologi, medisin og miljøforskning. Men det er ikke bare størrelsen som teller — det er også hvor penger brukes og hvor effektivt forskningen omsettes til verdiskaping.
Fra laboratorium til marked
En stor utfordring for norsk forskning har historisk vært «den siste milen» — å få god forskning transformert til kommersielle produkter og tjenester. Det har endret seg. Over halvparten av dagens startups i Norge er grunnfestet på universitets-forskning eller som spin-offs fra etablerte bedrifter. Innovasjonssentere som Teknopol og incubatorer tilknyttet universitetene gjør at det er lettere for forskere å etablere bedrifter. Staten har også opprettet rammebetingelser som gjør det lønnsomt for private aktører å investere i tidlig-fase teknologi.
Klimatech og biomedisin i vinden
De to områdene der Norge ligger særlig foran internasjonalt er klimateknologi og biomedisin. Norske klimateknologi-selskaper jobber med alt fra karbonfangst til grønn hydrogen. De har fått oppmerksomhet fra internasjonale investorer fordi Norge har både ekspertise og infrastruktur innen energi og prosessindustri. På biomedisin-siden investeres det tungt i stamcellesforskning, personalisert medisin og nye behandlingsformer. Flere norske selskaper er nå børsnotert eller har blitt oppkjøpt av store internasjonale pharma-konsern.
Digitalisering og kunstig intelligens
Norge er også i ferd med å etablere seg som senter for kunstig intelligens og datafag. UiO, NTNU og flere private aktører utvikler kompetanse innen maskinlæring, datasikkerhet og automisering. Norges unike fordel er evnen til å kombinere teknologiekspertise med solid infrastruktur og høy digital modning i samfunnet. Bedrifter fra finanssektoren til olje- og gassindustrien etterspør AI-fagfolk, og det oppstår et økosystem av startup og etablerte selskaper som kjemper om talentene.
Tall og trender
Årlig FoU-investering i NorgeCa. 24 milliarder kroner
Norge rangering i FoU-intensitet i Europa#3 (etter Sveits og Sverige)
Norske klimateknologi-selskaper500+, veksttakt 15% årlig
Veien videre
"Norske forskere har et særlig ansvar for å løse klima- og bærekraftspørsmål. Vi sitter på både ekspertise og ressurser."
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Forskning i Norge — status og muligheter» om?
Norge investerer mer enn noen gang i forskning og innovasjon. Vi har snakket med forskere, gründere og politikere om hvor vi står og hva som skjer neste.
Hva bør du vite om norge i Europas topp på forskningen?
Norge bruker nesten 24 milliarder kroner årlig på forskning og utvikling — omtrent 3,2% av bruttonasjonalproduktet. Det gjør Norge til en av Europas ledende nasjoner når det gjelder FoU-intensitet. Universiteter som NTNU, UiO og UiB drar inn internasjonale forskertalenter og har etablert seg som sentre for eksellens innen teknologi, medisin og miljøforskning. Men det er ikke bare størrelsen som teller — det er også hvor penger brukes og hvor effektivt forskningen omsettes til verdiskaping.
Hva bør du vite om fra laboratorium til marked?
En stor utfordring for norsk forskning har historisk vært «den siste milen» — å få god forskning transformert til kommersielle produkter og tjenester. Det har endret seg. Over halvparten av dagens startups i Norge er grunnfestet på universitets-forskning eller som spin-offs fra etablerte bedrifter. Innovasjonssentere som Teknopol og incubatorer tilknyttet universitetene gjør at det er lettere for forskere å etablere bedrifter. Staten har også opprettet rammebetingelser som gjør det lønnsomt for private aktører å investere i tidlig-fase teknologi.
Hva bør du vite om klimatech og biomedisin i vinden?
De to områdene der Norge ligger særlig foran internasjonalt er klimateknologi og biomedisin. Norske klimateknologi-selskaper jobber med alt fra karbonfangst til grønn hydrogen. De har fått oppmerksomhet fra internasjonale investorer fordi Norge har både ekspertise og infrastruktur innen energi og prosessindustri. På biomedisin-siden investeres det tungt i stamcellesforskning, personalisert medisin og nye behandlingsformer. Flere norske selskaper er nå børsnotert eller har blitt oppkjøpt av store internasjonale pharma-konsern.
Hva bør du vite om digitalisering og kunstig intelligens?
Norge er også i ferd med å etablere seg som senter for kunstig intelligens og datafag. UiO, NTNU og flere private aktører utvikler kompetanse innen maskinlæring, datasikkerhet og automisering. Norges unike fordel er evnen til å kombinere teknologiekspertise med solid infrastruktur og høy digital modning i samfunnet. Bedrifter fra finanssektoren til olje- og gassindustrien etterspør AI-fagfolk, og det oppstår et økosystem av startup og etablerte selskaper som kjemper om talentene.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
