Hva bruker Norge på forsvar – sammenlignet med andre?

Norge bruker mer på forsvar enn du tror

Om du fulgte nyhetene i 2022, vet du at forsvarsbudsjettene i Europa eksploderte etter Russlands invasjon av Ukraina. For Norge, som ligger langs grensen til Russland, har økt forsvarskapasitet vært tema i mange år. Men hva betyr disse tallene egentlig, og hvor står Norge sammenlignet med andre NATO-medlemmer? Vi skal bryte det ned med enkle tall som gjør det mulig å forstå norsk forsvarspolitikk uten å være militærekspert.

Norges eksakte forsvarsbudsjett og hvor pengene går

Norge budsjetterte rundt 92 milliarder kroner til forsvar i 2024, og beløpet øker år etter år. Det tilsvarer omtrent 1,9 prosent av norsk BNP, eller i andre ord: av hver 100 kroner Norge tjener, brukes nesten 2 på forsvar. Dette inkluderer lønninger til soldater, kjøp av nytt militærutstyr (som F-35-kampjets), vedlikehold av fregatter og ubåter, cyberforsvaret, og infrastruktur som militære baser. En stor andel av pengene går til modernisering – for eksempel kostet kjøpet av nye F-35-kampjets rundt 107 milliarder kroner totalt. Cyberforsvaret har også fått betydelig økt budsjett de siste årene, da statsmakten anerkjenner at trusler ikke bare kommer fra tradisjonelle militærbaser.

Slik sammenligner Norge seg med andre NATO-medlemmer

Når man sammenligner forsvarsbudsjetter, bruker land oftest prosenten av BNP som målestokk, fordi det gjør sammenligning mulig selv om landene er ulike økonomisk. Polen bruker 3,9 prosent av BNP, Litauen bruker 3,5 prosent, og Tyskland bruker 2,2 prosent. Norge ligger dermed i midtsjiktet av NATO, men når man ser på hvor mye som brukes per innbygger (såkalt per capita), klatrer Norge høyt – til tredje plass etter Litauen og Polen. USA bruker 3,4 prosent av sitt BNP, men det er fra en enormt stor økonomi. Sammenligner du kroner per innbygger, bruker USA rundt 13.000 kroner per person, mens Norge bruker rundt 17.000. Kort sagt: vi bruker mer per person enn USA, selv om vi ikke bruker like høy prosent av BNP.

Tall og trender

Norges forsvarsbudsjett har vært i sterk vekst siden 2014, da Russland annekterte Krim. Fra 2014 til 2024 har budsjettøkningen vært rundt 45 prosent i nominelle tall. Prisen på forsvarsutstyr har også økt betydelig – til dels på grunn av inflasjon, til dels fordi Norge kjøper mer avansert teknologi. I årene som kommer vil Norge investere tungt i cyberdefense, droner, og oppgradering av luftforsvaret. Estimater viser at forsvarsbudsjettene vil fortsette å øke de neste 5-10 årene, særlig hvis situasjonen i Europa forblir spent.

"Økt fokus på forsvarsevne er nødvendig i en usikker verden. Norge's geografiske plassering gir oss spesielle ansvar – og det koster."

Kritikk: Er dette pengene våre best brukt?

Ikke alle er enige om at forsvarsbudsjettene skal vokse så raskt. Fredsbevegelser og enkelte politikere mener pengene heller burde gå til helse, skole og klima. De peker på at Russlands økonomi er mindre enn hele Sveriges, og spørrer om investeringene er proporsjonalt. Deler av debatten handler også om hvorvidt slike satsinger best løses nasjonalt eller gjennom NATO. Forsvarseksperter svarer at moderne sikkerhetstrusler krever både nasjonale og allierte kapasiteter, og at en viss beredskapsterskel er nødvendig for å avskrekke aggresjon. Debatten er legitim og vil fortsette, spesielt hvis internasjonale forhold normaliseres.

Norsk forsvarspolitikk handler om både tall og verdier

Norge bruker betydelige ressurser på forsvar, og utgiftene øker. I absolutte tall er vi ikke i toppen av verden, men per innbygger og som prosent av økonomien ligger vi høyt blant NATO-landene. Pengene går til både tradisjonelle militærutgifter og moderne cyberforsvar. Uansett synspunkt på hvor stort forsvarsbudsjett skulle være, er det viktig å forstå hva pengene faktisk brukes til. Debatten om forsvarsbudsjetter handler like mye om sikkerhetspolitiske verdier og visjon for Norge som den handler om tallene.