Forsvarsindustrien i 2027: Slik blir det helt annerledes

Fra fred til beredskap: Norges forsvarsindustrielle kurvebrekk

I februar 2022 invaderte Russland Ukraina. Denne hendelsen skapte et geopolitisk sjokk som rystelse gjennom hele Europa. For Norge, som ligger på grensen til russisk territorium, var budskapet krystallklart: det er ikke lenger en teori om militær konflikt på norskejorden. Det er en reell og nær risiko.

Som følge av dette har regjeringen økt forsvarbudsjettene dramatisk, og planlegger en storsatsning på forsvarsindusti og materiell. I 2026 forventes forsvarbudsjett å overstige 100 milliarder kroner, noe som tilsvarer 2,5% av BNP—det høyeste på flere tiår.

Dette betyr at norsk forsvarsindustri står på terskelen til en fullstendig transformasjon. Fra å være en relativt rolig del av industrien, skal den nå bli en av vekstmotorene i norsk økonomisk virksomhet. I denne artikkelen ser vi på hvordan forsvarsindustrien i 2027 vil se helt annerledes ut.

Fem industrier som endrer helt

For det første ser vi en eksplosjon av etterspørsel etter militær elektronikk, droner, og kyberteknologi. Norsk forsvarsindustri, som består av selskaper som Kongsberg, Rheinmetall Norway, og en rekke mindre underleverandører, skal levere avansert teknologi til norske forsvarsmyndigheter og våre NATO-allierte.

For det andre vokser produkt-porteføljene i bioteknologi og kjemisk forsvar. Gassmaske-produksjon, kemisk-biologisk-radiologisk (CBRN) beskyttelse, og decontamination-systemer er nå felt som får betydelig oppmerksomhet og finansiering.

For det tredje skjer en shift i matriellvalg. Norge har historisk kjøpt utenlandsk militærutstyr (fra USA, Tyskland, Frankrike). Men nå ser vi at norsk industri blir bedt om å gjøre mer selv, eller i partnerskap med NATO-medlemmer. Dette gir norske bedrifter nye muligheter som leverandør.

For det fjerde investeres det massivt i sivil beredskap og hjemmeforsvar. Heimevernsbedrifter, shelter-produksjon, og nødforsyninger blir en fast del av statens virksomhet. Private bedrifter får kontrakter for å produsere og lagre materiell.

For det femte ser vi digitalisering av hele forsyningskjeden. Fra bestilling til levering, alt skal være digitalt og sporet. Dette krever investeringer i IT-sikkerhet, logistikk-teknologi, og sporing av sensitiv utstyr.

Tall og trender

Forsvarbudsjettet er økt med over 50 milliarder kroner på fem år. Planene for 2027 inkluderer ansettelse av 3000-5000 nye mennesker i forsvarsindustrien. Investering i heimevern og sivil forsvar har økt med 80% siden 2021, og forventes å øke ytterligere.

Muligheter for norske bedrifter

For små og mellomstore bedrifter (SMBer) åpner dette seg som en mulig gullgruve. Staten skal kjøpe mer, og kan ikke gjøre alt selv. Leverandører av elektronikk, programvare, logistikk-tjenester, og produksjonsutstyr kan få store kontrakter.

Kongsberg er allerede Norges største forsvarsselskap, med omsetning på over 30 milliarder. Men det er rom for flere aktører. Teknologiselskaper som jobber med AI, cybersikkerhet, og dataanalyse kan finne sitt marked hos forsvaret.

Utfordringene er reelle: sikkerhetskrav er strenge, sertifiseringer tar tid, og konkurransen fra internasjonale giganter (Raytheon, Lockheed Martin, BAE Systems) er hard. Men for bedrifter som klarer å navigere disse hindringene, kan forsvarskontraktene være svært lønnsomme og stabile.

Geopolitikken driver alt

Det er viktig å være klar over at hele denne transformasjonen handler om geopolitikk. Russland forblir en militær trussel. Kina oppbygger militærmakt i det østlige. Nord-Korea og Iran er uforutsigbare. Og USA som garantist er mindre forutsigbar under ny administrasjon.

I 2027 forventes NATO å være enda mer knyttet sammen militært, og Norge vil være en nøkkelposisjon på nordflanken. Dette betyr at investering i norsk militærindusti ikke bare er nasjonalt, men er del av en større atlantisk og vestlig strategi.

For norsk industri betyr det at disse markedene sannsynlig vil vare i tiår, ikke bare noen år. Det er rom for stabilitет og langsiktig planlegging.

En industri i transformasjon

Forsvarsindustrien i 2027 vil ikke være den samme som i 2023. Budsjetter er større, ambisjonene er høyere, og behovet for både teknologi og menneskekraft er enorm. Norsk industri er posisjonert til å dra nytte av denne endringen.

Selskaper som kan tilby løsninger innenfor elektronikk, programvare, logistikk, og beredskapstjenester, har reelle muligheter for å vokse og etablere seg som viktige aktører.

Det som er helt sikkert: kald krig-mentaliteten er tilbake, og det betyr industri, jobb, og investeringer. For Norge er det en kombinasjon av utfordring og mulighet.