Forsvarsteknologi — en dobbel verden

Hva er dual-use teknologi?

Dual-use (dobbel bruk) referer til teknologi som kan brukes både i sivile og militære formål. Eksempler inkluderer sensorer, materialer, beregningskraft, kunstig intelligens og kommunikasjonssystemer. Disse teknologiene har sivile applikasjoner, men kan også styrke militær kapabilitet.

For Norge er dual-use særlig relevant fordi landet har en relativt liten forsvarsbudsjett, men høye sikkerhetstandarder. Mye forsvarsteknologi bygger derfor på komponenter og systemer som også har sivile markeder. Tilgang til slik teknologi påvirker både industrialisering og forsvarsberedskap.

Regulering av dual-use er komplisert. Europeiske og norske myndigheter må balansere åpenhet for handel med behov for sikkerhet. Teknologi som kan brukes til spionasje eller våpenproduksjon kan ikke selges fritt til alle land, men forbudet må ikke heller kvele legitim sivil næringsvirksomhet.

Hvordan fungerer norsk forsvarsindustri?

Norge har ikke en stor forsvarsindustri som mange andre land, men har noen strategiske nøkkelbedrifter. Kongsberg Maritime og Kongsberg Defense & Aerospace er blant de største. De produserer sensorer, våpenledelsessystemer og automasjonsløsninger både for forsvar og sivile kunder.

Mye av norsk forsvarsproduksjon er basert på høyteknologiske løsninger for nisjemarkedert. I stedet for å konkurrere på volum som USA eller Tyskland, fokuserer norske bedrifter på presisjon, maritime systemer og teknologi tilpasset arktiske forhold.

Innkjøp av forsvarsteknologi handler både om innenlandsk produksjon og import. Norge kjøper helikoptere, radar og avansert elektronikk fra allierte som USA og Tyskland. Samtidig må det sikres at disse kjøpene oppfyller både militære standarder og at det ikke oppstår sårbarheter i forsyningskjeden.

Tall og trender

Norsk forsvarsbudsjett var omkring 60 milliarder kroner i 2024, og planlegges å øke til 75 milliarder kroner innen 2030. Forsvarsindustrien sysselsetter omkring 15.000 personer i Norge. Eksport av norsk forsvars- og dual-use teknologi beløp seg til omkring 8 milliarder kroner i 2024.

Regulering og eksportkontroll

Norge er medlem av EU-ordningen for eksportkontroll av dual-use varer. Det betyr at alle eksporter av sensitiv teknologi må godkjennes av myndighetene. Hver søknad vurderes i forhold til Kina-sanksjonene, Russland-sanksjonene og andre internasjonale avtaler.

Denne reguleringen er svært restriktiv overfor visse land, særlig Russland og Iran, men åpnere overfor NATO-allierte. For norske bedrifter betyr dette at de må dokumentere hvem sluttbruker er og at teknologien ikke blir brukt til forbudt formål. Kontroller og revisjon finner sted for å sikre etterlevelse.

Regelverket endrer hyppig i respons til geopolitiske hendelser. Under pandemien var det kaos rundt eksport av bestemte elektronikkomponenter. Etter Russlands invasjon av Ukraina måtte atskillige bedrifter oppfylle nye sanksjonskrav. Dette har gjort compliance til en kompleks og ressurskrevende del av norsk forsvarsindustri.

"Eksportkontrollen er nødvendig for nasjonal sikkerhet, men det krever at vi som bedrifter investerer tungt i compliance-systemer og juridisk ekspertise."

Sikkerhet og leverandørkjeder

Med den geopolitiske uroen har forsvarsindustriens forsyningskjeder blitt et sikkerhetsspørsmål. Norsk forsvar må sikre at komponenter som kommer fra utlandet ikke inneholder bakvei eller malware. Dette er særlig relevant for kritisk elektronikk og programvare.

Norsk militær og forsvarsbyråd arbeider nå tettere med industrien for å kontrollere og sertifisere leverandører. Bakgrunnssjekk av innehavere og årlig revisjon er nå standard prosedyre. Flere store forsvars-kontrakter krever også at kritiske deler produseres eller minst monteres i Norge.

Den økte fokus på sikkerhet har kostnader. For små leverandører kan det være dyrt å oppfylle nye sertifiseringskrav. For større bedrifter er det blitt en konkurransefordel å ha robuste sikkerhetsprosesser, da det gjør dem mer attraktive både for norsk og alliert forsvar.

Framtidsperspektiver for norsk forsvarsindustri

Norsk forsvarsindustri er ventet å vokse betydelig i de kommende år. Økt forsvarsspenning og medlemskapets signaler om økt investeringer i forsvar gir norske bedrifter nye markedsmuligheter. Teknologier som AI, droner og autonome systemer åpner nye nisjer der Norge kan være ledende.

Dual-use teknologi vil fortsette å være viktig. Teknologier som opprinnelig ble utviklet for sivil bruk, som sensorer og billedbehandling, blir relevante for forsvar. For norsk industri betyr det at sivil og militær innovasjon går hånd i hånd.

Utfordringen ligger i å balansere veksten med sikkerhet og etikk. Internasjonale eksportregler blir strammere og kravene til transparens øker. Norsk forsvarsindustri må navigere dette landskapet samtidig som den konkurrerer globalt om talenter og marked.