Fra hobbyist til lidenskapelig sjakkspiller: Slik forandret strategispillet mitt liv

Det hele begynte for åtte år siden

Jeg var den типiske 28-åringen som trengte noe nytt. Jeg jobbet i IT, trente lite, og brukte kveldene på Netflix. Min bestefar var en dyktig sjakkspiller, og en dag spurte han hvorfor jeg ikke prøvde spillet hans elskede hobby. Jeg syntes det virket kjedelig og komplisert, men godtok å lære.

Det første brettet vi satte opp var et enkelt tre-brett fra min morfar. Jeg husker fremdeles hvordan bestefar forklarte hvordan hver brikke beveget seg. Jeg var ikke imponert. Jeg tenkte at jeg skulle gjøre ham glad en kveld, så jeg lærte reglene – og så glemte jeg alt om det.

Gjennombruddet som endret alt

Et år senere, under en isolasjon i 2020, hendte noe rart. Jeg lastet ned Chess.com og begynte å spille mot datamaskinen. Bare for å holde meg opptatt. Men ting eskalerte raskt – jeg fant meg selv i dype videoer om åpninger, gambit-strategier, og endspillsteknikk. Det var som om en helt verden åpnet seg.

Jeg var helt besatt. Mine venner trengte ikke længre å invitere meg på kino; jeg satt bare hjemme og analyserte partier fra Garry Kasparov. Jeg var en mann på jakt etter mestring, og sjakk ga meg nøkkelen.

Klubben og det første ofisielle partiet

Jeg meldte meg inn i Norges Sjakkforbund og møtte deilige mennesker på min lokale sjakklubb i Trondheim. Der møtte jeg Kåre, en 72-årig tidligere høyspiller som ble min mentor. Han lærte meg at sjakk ikke bare handler om å vinne – det handler om å forstå dybden i hver trekk, å se tre-fire trekk fremover, og å lære fra hver feil.

Mit første ofisielle turnering var både skremmende og magisk. Jeg tapte knapt, men følelsen av å konkurrere med andre mennesker som elsket spillet like mye som meg – det var overveldende. Jeg ble hoket.

Tall og trender

Sjakkens evolusjon fra hobby til seriøs aktivitet handler om dedikasjon og konsistens.

Hva jeg har lært – mer enn sjakk

Sjakk har lært meg tålmodighet. I IT-verden er alt rask og øyeblikkelig. Sjakk tvinger deg til å tenke. Den tidligste leksjonen var at hver trekk har konsekvenser som du kanskje ikke ser før ti trekk senere. Det samme gjelder livet.

Jeg har også lært verdien av felleskap. Sjakkklubben er ikke bare en arena for konkurranse – det er et frirom hvor mennesker av alle aldre møtes for å dele en passjon. Min beste venn i dag møtte jeg på turneringen for tre år siden. Jeg har også blitt en bedre lytter, en bedre strateg og en mer tålmodig person takket være spillet.

Nå er sjakk en del av hvem jeg er

I dag er jeg 36 år gammel og holder fortsatt opp sjakk som en sentral del av mitt liv. Jeg har ikke blitt en stormester – det var aldri målet – men jeg er god nok til å lære andre. For et år siden begynte jeg å holde sjakktimer for barn på en lokal skole. Å se deres øyne lyse opp når de forstår en kombinasjon eller vinner sitt første parti – det er bedre enn noen turneirseier.

Sjakk ga meg det livet var tomt for: mål, felleskap og et system for å måle min egen vekst. Det ga meg også kontakt med min bestefar på en helt ny måte. Vi spiller fremdeles sammen hver søndag. Han er 94 nå, og sjakk er en måte vi forbinder oss på som ord ikke helt klarer. Hvis du spør meg, er det den største belønningen av alt.