Fra Norges stuer til verdens marked

Når drømmen blir større enn Norge

For many norske gründere starter det hele i en liten stue eller et kollegirom. En ide slår rot, noen måneder av hard arbeid følger, og så kommer det magiske øyeblikket: første kunde. Men for mange år det bare starten. Idet produktet blir bedre og kundene mer fornøyd, vokser spørsmålet: Hvorfor stoppe her? Hvorfor ikke ta verden?

Norske selskaper har gjort det før – fra Telenor til Equinor, fra Opera til Kahoot!. Men det er en helt annen sak for små startups å bryte seg ut på internasjonale markeder. Det kreves ikke bare et godt produkt, men også kapital, kjennskap til lokale lover, språkferdigheter og det som mange kaller 'tålmodighet med modenhet.'

Vi møtte fire gründere som gjorde nettopp det – og fikk høre deres historie om drømmer, tap og triumfer.

Fra Lillehammer til Silicon Valley

Marie Stendal startet sitt selskap SolarFlow i 2018 med en ide om å optimalisere solenergisystemer med kunstig intelligens. Første år hadde hun to ansatte – hennes selv og en medgründer. På møter med potensielle investorer i USA spurte alle: Hvem er dere? Svaret var enkelt: Vi kom fra Norge, og vi var gode på det vi gjorde.

Det som skulle være en 6-måneders utforskning i California ble permanent. Marie fikk finansiering fra amerikanske venturekapitalister, flyttet flere ansatte til Silicon Valley, og byttet kontorene på Lillehammer med en kontor i San Jose. I dag har SolarFlow 80 ansatte fordelt på 4 land og har løst problemer for over 500.000 huseiere som ønsker å gå over til solenergi.

Marie forteller at det hardeste var ikke teknologien – det var å forstå hvordan man gjør forretninger på en helt ny marked. Lovene er annerledes, kundene har andre behov, og konkurransen er langt mer intens. Men med tid, tålmodighet og innhiring av folk som forstod det lokale markedet, klarte hun det.

Slik planlegger man en global ekspansjon

De fleste norske gründere som lykkes internasjonalt har en felles strategi: Start med et marked som er relativt nærme (Sverige, Danmark, Storbritannia), lær av det, og flytt så videre til større markeder. Dette gir deg tid til å forstå hvordan du må tilpasse produktet og salgstekstikken din.

Å finne riktig partner i landet du ekspanderer til er også kritisk. Det kan være en lokal distributor, en joint venture-partner, eller bare noen som kjenner markedet fra innsiden. Mange gründere gjør feilen å anta at det som virker i Norge, virker overalt – og møter så veggen når de innser at det ikke gjør det.

Finansiering er en tredje nøkkelfaktor. Norske venturekapitalister eksisterer, men ikke i samme mengde som i USA, Asien eller Storbritannia. Mange norske startups må til disse landene for å få kapitalen de trenger for å skalere. Dette er både en mulighet og en stor utfordring – du får penger, men du mister også kontrollen over dine beslutninger.

Ikke alle historier ender med suksess

Harald Gjeldvik kom til Silicon Valley i 2016 med sin startup Cloudshift – et verktøy for å overføre data fra gamle IT-systemer til skybaserte løsninger. Han hadde god finansiering og stort håp. Men det viste seg at markedet for produktet hans ikke var like stort som han hadde håpet, og konkurransen fra større aktører var overveldende.

Etter tre år oppga Harald at slåssen var tapt. Hans selskap ble kjøpt av en større konkurrent, og Harald reiste hjem til Norge. Han kaller det allikevel en suksess – ikke fordi han tjente penger, men fordi han lærte enormt mye. 'Du lærer mer av å feile i Silicon Valley enn du lærer av å lykkes i Oslo,' sier han.

Denne holdningen – at selv misslykking på global arena er en læring – er noe som preger mange norske gründere som tar globale chancer. Selv om ikke alle kommer hjem som milliardærer, kommer de hjem som mennesker som har kjempet på verdens største slagmark for ideer og innovasjon.

Tall og trender

Norge er per capita-mål en av verdens ledende innovasjonsland. Hvert år stiftes det over 6.000 nye startups, og flere norske selskaper har blitt verdt over 1 milliard dollar (såkalte 'unicorns'). Samtidig drar mange norsk talent til utlandet, noe som betyr at Norge både eksporterer kompetanse og produkter.

Råd til norske gründere som drømmer stort

Fokuser på å løse et reelt problem for en virkelig kundbase, ikke på å bli rik. Penger vil følge hvis du løser riktige problemer på riktig måte. Lær språk – ikke bare engelsk, men også det lokale språket i markedet du ønsker å ekspandere til. Og til slutt: Omgi deg med mennesker som har gjort det før. Mentor-nettverk er ofte mer verdt enn kapital.

"Du skal ikke prøve å endre verden fra dag en. Du skal løse ett problem for hundre mennesker – så kan du løse det samme problem for tusenvis senere."