Fra nybegynner til DJ-pult

Møte med musikken — og med mikrofonen

Det begynte med en Youtube-video. Maren, 24 år, så en DJ på en musikkhestival og tenkte: 'Det kunne jeg prøve.' Hun hadde aldri vært interessert i elektronisk musikk før, men det var noe med det å manipulere musikken i sanntid som fristet. Tre måneder senere hadde hun kjøpt sitt første DJ-utstyr og startet på en reise som skulle forandre hvordan hun hørte musikk.

DJ-ing er mer tilgjengelig enn det virker. Med noen hundre kroner i utstyr og litt seighet kan hvem som helst begynne. Maren ville dele hennes opplevelse som nybegynner — både triumfene, frustrasjonene, og de små lys-glimtene av forståelse som dukket opp.

Fra nysgjerrighet til kjøp — første steg

Marens første skritt var å søke på Youtube og finne DJ-tutorials. Hun så hundrevis av videoer om beatmatching, EQ-ing og miksing. Språket var fremmed: 'treble', 'bass', 'gain', 'BPM'. Men etter en uke skjønte hun det grunnleggende. Hun tok opp jobben sin og brukte 800 kroner på en brukt DJ-kontroller fra Traktor — et program designet for nybegynnere.

Dagen ble mottatt, gikk hun straks til arbeidet. Hun koblet den til høyttalerne hjemme, åpnet Spotify, og lastet inn en sang. Det var magisk. Hun kunne spille to sanger oppå hverandre, endre tempoet, justere lydene. Det tok fem minutters lek før hun forstod at dette var litt vanskeligere enn det så ut til på videoene. Men hun var forelsket.

De første øvingssesjonene — frustrasjon og AH-HA-øyeblikk

Musikken fra Maren sine første øvelsessesjonene var dårlig. Beatene passet ikke sammen. Overgangene var kjedelige. Hun begynte å gå på en lokal DJ-skole en gang i uken, hvor en erfaren DJ, Magnus Berg, lærte henne de grunnleggende teknikkene. Etter tre uker forstod hun endelig beatmatching — det helt grunnleggende verktøyet for DJ-ing.

Beatmatching betyr å justere tempoet på to sanger slik at de spiller samme hastighet. Det høres enkelt ut, men krever øre og presisjon. Maren øvde i uker. Og så, en dag, gjorde hun det perfekt. To sanger som gikk sømløst fra en til den andre, som om de var skrevet for hverandre. Det var et AH-HA-øyeblikk som motiverte henne til å fortsette.

Teknikk og teft — læringen fortsetter

Etter tre måneder hadde Maren lært de grunnleggende teknikkene: beatmatching, EQ-ing (justere frekvenser), gain-strukturen, og loop. Hun kunne spille sanger sammen på en måte som var musikalsk fornuftig. Men hun ga raskt merke at teknikk bare var halvdelen. Den andre halvdelen var musikkultur og teft.

Hun begynte å høre på DJ-sett på Soundcloud, ikke som lyttere, men som student. Hvorfor valgte denne DJ-en denne sangen? Hvorfor endret de tempoet her? Hun skjønte at gode DJ-er ikke bare spilte musikk — de fortalte en historierik gjennom valg av sanger, tempoer og overganger. Det var som å skrive en novelle med musikk. Og det var gøy.

Tall og trender

DJ-industrien er drivende. Globalt marked for DJ-utstyr og -tjenester er større enn 3 milliarder kroner årlig. Elektronisk musikk vokser med 8-10% årlig. Populære DJ-applikasjoner som Serato, rekordbok og Traktor har millioner av brukere, mange av dem nybegynnere.

Råd for nybegynnere fra Magnus og Maren

Hvis du vil lære DJ-ing, start enkelt. Du trenger ikke dyrt utstyr — en brukt kontroller koster 500-800 kroner. Lær beatmatching før du lærer alt rart. Høre på mange DJ-sett og musikk — forståelse kommer før teknikk. Og ikke vær redd for å øve når andre hører. Det er OK å være dårlig i starten.

"DJ-ing er 10% teknikk og 90% teft. Når du forstår musikken og lytter, blir instrumentene lett. Og det viktigste? Ha det morsomt. Hvis du ikke elsker musikken du spiller, vil dansere det merke. DJ-ing handler om å dele glede."