Fremtidens hjem: Smart, fleksibelt og menneskesentrert

Fra huset jeg bygde til familier som trenger det samme

Architect Eva Marie Solberg, 48, bygget sitt eget smarthjem i Lillehammer for fem år siden — ikke fordi hun ville være en tidlig adopter av gadgets, men fordi hun merket at hennes egen familie hadde ganske spesifikke og gjentakende behov som arkitektur kunne løse bedre. Med tre barn og to karrierer hadde de kaotiske morgener, og energikostnadene steg hver vinter.

«Jeg tenkte: hvis vi kan bygge smarthjem, hvorfor bygger vi ikke smart for mennesker?» sier hun når vi møtes i hennes kontor i Oslo. I dag konsulterer hun familier og arkitekter på hvordan det intelligente hjem bør være designet. Henens filosofi er enkel: teknologi skal være usynlig, og design skal tjene mennesket, ikke omvendt.

Da hun viste meg gennem sitt eget hjem, la jeg merke til at ingen var «smart» på opplagt måte. Belysningen justeres etter tid på døgn. Temperaturen lærer seg familiens rutiner. Kjøkkenet har skjult oppbevaring som maksimerer Rom. Men det lukket ikke som en futuristisk dystopi — det føltes bare gjennomtenkt.

Tall og trender

Smartbolig er ikke en niche lenger. Tall fra eiendomsbransjen viser at dette blir forventet, ikke eksotisk.

Smart design og hverdagsflyt — ikke gadgets

«Den største feilen som arkitekter gjør, er å tenke «hvor skal vi putte teknologien?» i stedet for «hva trenger familien?» sier Eva. Hun viser meg kjøkkenet der krukker med ingredienser står på samme hylle, ikke sortert etter farge eller størrelse, men etter hvor du trenger dem når du lager mat. Belysningen endres etter tid på døgn fordi kroppen vår følger sirkadian rytme, og den er dempet på kvelden slik at melatonin kan bygges opp.

Fleksibilitet er sleutelord. Barnerommet kan bli rommet til den som jobber hjemmefra når ungene flytter. Stue og kjøkken er ikke skilt av vegger, men av lys og høydeforskjeller. Trappen til andre etasje har et «hviletrinn» på midten — ikke for designets skyld, men fordi hennes mor og hennes mann lider av ulike bevegelsesproblemer.

«Kjærlighet til detaljer handler ofte om å løse problemer du selv har møtt,» sier Eva. «Og det sikkerste trikset er å spørre folk som bor her, ikke å anta hva som er best for dem.»

Teknologi som forsvinner — integrert, ikke synlig

Når jeg spørrer hva som gjør hennes hjem «smart», må Eva tenke. Det er ikke smart speaker overalt, ingen tapper på vegger, ingen blinkende lys. I stedet lister hun opp: gulvvarmen som programmeres, oppvaskmaskinen som starter når strømmen er billigst, gardiner som stenger seg automatisk når solen brenner inn, og belysning som lærer hvem som er hjemme basert på telefonen din.

Alt dette kjører på samme system, og det er «dumb» fra brukerens perspektiv — det bare virker. «Hvis du må tenke «nå skal jeg åpne appen og skru på lyset,» har jeg mislyktes,» forklarer hun. «Lyset skal vite når du trenger det.»

Systemene fungerer også offline. Hvis wifi går ned, lukkes ikke livet ditt — gardiner, lys og varme fungerer som normale, smarte innstillinger er bare borte. Det er viktig for hennes familie og for alle familier, tror Eva, fordi avhengighet av teknologi som du ikke forstår, er skummelt.

Designet for en livsløp, ikke bare i dag

En viktig poeng som Eva gjentaker: et hjem leves i i 80-100 år. I dag bor det en ung familie her. Om 20 år er barnene voksne, og kanskje er det pensjonister som bor her, eller et hjem for mennesker med mobilitetsbehov. Arkitektur som er smart må tilpasse seg.

Breie dører, lave benker, gode belysning, og rammer for hvor møbler kan stå — det er ikke «designet for eldre» eller «designet for barn,» det er universaldesign som fungerer for alle mennesker gjennom hele livet. Det er elegant å se hvordan hennes egen bolig gjør det mulig for hennes mor å besøke uten å måtte bekymre seg for trapper eller høye terskler.

«Vi snakker om «aldersvennlig» hjem, men det burde bare være «god design,» sier Eva. «Hvis designet ditt bare fungerer for en persons livsløp, er det dårlig design.»

Framtiden er her — og mindre futuristisk enn du tror

Da jeg forlater Solbergs hjem, har jeg ikke sett noe som likner på science fiction. Jeg har sett gjennomtenkt design. Jeg har sett at smart betyr at systemet løser problemer før du merker dem, at teknologien er usynlig, og at fleksibilitet betyr at huset kan leves i av mennesker i ulike livsfaser.

Eva håper at fler arkitekter og boligeiere vil tenke slik. Smartbolig handler ikke om å være tech-savvy eller å ha dyrt utstyr. Det handler om å bygge hjem som innforstår menneskelig kompleksitet og som gjør hverdagen enklere gjennom småtingene som faktisk betyr noe.

Framtidens hjem er ikke fra sci-fi. Det er et hjem som skjønner deg, tilpasser seg deg, og holder seg bort fra veien din. Og som du kan leve i hele livet, fra du er født til du blir gammel.