Slik lærte jeg å elske tegneserier

Når jeg åpnet første Tintin-bok

Jeg husker ikke når jeg første gang så Tintin-boken. Det var ikke nylig, og det var ikke en naturlig del av min barndom som det var for europeer — jeg er norsk, og Tintin og Asterix var franske og belgiske hemmeligheter som strekker seg langt tilbake. Men da jeg endelig åpnet en Tintin-bok, skjønte jeg: dette er tegneserie-seriøsitet på høye nivåer.

Hergé — som var kunstnernavnet hans, ikke hans navn — skapte Tintin som en rokkekåkrig journalist med en hvit hund. Fra 1930 til 1970-tallet skrev og tegnet han 24 album med Tintin som løste mysterier over hele verden. Det var ikke barn-tegneserie — det var litteratur, tegnet. Og det tok meg helt.

Den fransk-belgiske skolen — hva gjør den unik?

Det finnes en bok som kalles Europeisk tegneserie — og den betyr tegneserier fra Frankrike, Belgia og Italia. Disse landene hadde en tradisjon for å gi tegneserier samme respekt som litteratur eller maleri. En tegneserie var ikke «noe for barn» — det var kunst.

I Franco-Belgia spesielt utviklet tegneserier seg med en egen stil: detaljerte tegninger, kompleksere narrativer, og karakter som vokste sammen med leserne. Asterix om de galliske frihetskjemperne som motstår romersk invasjon, ble ikke bare en tegneserie — det ble en kulturell identitet. Akkurat som Tintin.

Hvordan oppdage verden av Tintin, Asterix og mere til

Hvis du er ny på dette: start med Tintin. De første albumene er introduksjoner — «Tintins in the Land of the Soviets» eller «The Cigars of the Pharaoh». De er korte, spennende, og du møter tegningsstilen uten å føle at du går glipp av kontekst. Så gå til Asterix — som krever litt mindre kunnskap om verden men har mer humor og kulturell referanser.

Derfra er det hundrevis av andre tegneserier som venter: Corto Maltese, Lucky Luke, Valérian, Spirou — alle fra samme tradition, alle med ulike stiler og historier. Den franske og belgiske tegneseriekulturen er som et bibliotek; du kan tilbringe år på å utforske det.

Tall og trender

Tintin-serien har solgt over 200 millioner kopier og blitt oversatt til 100+ språk. Den er den mest oversatte tegneserieserien i verden. Asterix har solgt 380+ millioner og er enda mer globalt kjent.

Fra papir til film — og tilbake igjen

Både Tintin og Asterix har blitt filmisert. Tintin fikk Steven Spielbergs Motion Capture-film i 2011. Asterix har hatt flere live-action-filmer som varierer i kvalitet. En interessant sak oppstod: mange tegneserie-fans forsvarte tegneserien når filmene kom — og de hadde rett. Tegneserien gir deg mer frihet, bedre humor, og karakter som føles mer levende.

Men filmene tegneseriene oppfinnelsen også. Når barn ser Tintin på film først, søker de opp tegneserien. Og når de leser tegneserien, oppdager de det dybden som film ikke kan fange. Så det kan være at teknologien hjelper, ikke skader, den gamle kunsten.

Fra en som passionert deler tegneserier

«Tegneserier som Tintin og Asterix er port-åpnere. De lærer lesere at tegnet fortelling kan være seriøs, intens og fyllt av humor og kultur. Nybegynnere som åpner en Tintin-bok uten forventninger, forlater det forundret. Det er tegning som litteratur.»

"«Tegneserier som Tintin og Asterix er port-åpnere. De lærer lesere at tegnet fortelling kan være seriøs, intens og fyldt av humor og kultur. Nybegynnere som åpner en Tintin-bok uten forventninger, forlater det forundret. Det er tegning som litteratur.»"