Tilstand og trender innen friluftsfitness i Norge

Nordmenn flytter treningssenteret til skogen

Det var engang noe som het parktrimmen — enkle trimeraturer på bestemte løyper med fastmonter og stativ. De eksisterer fortsatt, men de er ikke lenger det eneste som skjer når nordmenn trener ute.

I dag er friluftsfitness en fullt organisert bevegelse med instrukslører, Facebook-grupper, planlagte sesjoner, og målrettede programmer. Fra Oslo til Tromsø finnes det friluftsfitness-klubber som møtes flere ganger i uka, med hele organisasjoner bak seg.

Det er en trend som har ekspandert raskt, og den sier noe viktig om hvordan vi ønsker å trene, hvordan vi ønsker å bruke naturen, og hvordan vi ønsker at vår treningshverdag skal se ut.

Tall og trender

Friluftsfitness er blitt en etablert del av norsk treningskultur. Tallene viser både hvor mye som har skjedd allerede, og hvor store endringene har vært.

Fra enkeltne trim til organisert bevegelse

I 2020 var friluftsfitness hovedsakelig ting du gjorde alene eller med en venn. I dag er det organisert treningskompanit, med instruktører, med plan, med progresjon.

Hver større by har nå sitt friluftsfitness-ekosystem. Et typisk eksempel er Oslo, hvor det finnes friluftsfitness-klubber på alle steder fra Tøyen til Frøen, fra Sørenga til Grefsenløkka. Gruppene har navn, de har sosiale medier, de har timer for nybegynnere og timer for avanserte.

Det er ikke lenger bare unge, fit mennesker som gjør dette. Det er mennesker fra 16 til 70 år som trener sammen. Og det er ikke bare damer eller menn — det er blandet, det er inkluderende, og det gjør noe med hvordan mennesker opplever treningen.

Hva som driver trenden

Vi spurte Kåre Johansen, friluftsfitness-instruktør og organisator, hva som har gjort at dette eksploderte.

"Kombinasjonen av pandemic-hjemmetrening, ønsket om fellesskap, og erkjennelsen av at fri luft og grønt er bedre for helsen enn fluorescente treningssal — alt det sammen skapte en perfekt storm. Pluss at det er billig eller gratis. Det appellerer til hele spekteret av mennesker."

Hvorfor folk velger å trene ute

Først og fremst er det fordi det er billig eller gratis. Du betaler ikke månedlig abonnement. Du møter opp og trener. Sekundært er det fordi samfunnet er annerledes ute. I treningsstudioet er alle fokusert på seg selv. Ute i parken er det mer sosialt, mer inkluderende.

Tredje grunn er vær og naturfølelse. Nordmenn elsker å være ute, og hvis treningen kan foregå der, blir det bare bedre. Ja, det regner, og ja, det er kaldt, men det er det slags nordmenn er vant til.

Fjerde grunn er at det fungerer. Styrken og utsholdenhet som man oppbygger ute, er mer praktisk enn det man får i et treningsstudio. Hjernen blir også bedre av å trene ute — dét er dokumentert.

Hvor skal friluftsfitness videre?

Trenden er bare begynt. Vi ser allerede profesjonalisering — instruktører som tar sertifikat, friluftsfitness-applikasjoner som planlegger treninger, og friluftsfitness-arrangementer som samler hundrevis av mennesker.

Framtiden handler om utvikling av infrastruktur. Flere byer vil legge til rette med fasiliteter designet for friluftsfitness — utstyrsrom, toaletter, varmt vann til dusj. Og det vil bli enda flere profesjonelle instruktører som kan tilby målrettede program.

Det som vil være interessant å se, er om friluftsfitness blir så etablert at det blir mainstream — eller om det blir et nisjesamfunn. Vårt tips er at det blir mainstream, fordi det møter et behov som treningsstudioer aldri helt kunne møte: behovet for naturkontakt, fellesskap, og helse — alt på en gang.