Frivillig i Sør-Amerika – fem måneder som endret livet mitt

Jeg skulle være weg i seks uker. Jeg var borte i fem måneder.

Planene var enkle: ta sommeren fri, arbeid frivillig i Sør-Amerika i seks uker, kom hjem, fortsett livet. Jeg hadde en jobb som vented. Familie som vented. En kjæreste som vented. Alt som normalt var satt på pause.

Jeg endte opp med å være borte fem måneder. Ikke fordi jeg var lat på hjemkomsten, men fordi sommerjobben mitt ble noe helt annet enn jeg hadde ventet. Da jeg først forlot Peru og Bolivia, var ingenting det samme – inkludert meg selv.

I dag, tre år senere, arbeider jeg fortsatt globalt med utviklingsprosjekter. Det hele startet med en impulsiv søknad og billetten som kostet mindre enn en forventet.

Fra Lima til høyfjellet – hvor det hele begynte

Jeg landet i Lima med en ryggsekk, en guide som het 'Lonely Planet Peru', og nullforventninger. Jeg skulle jobbe for en liten NGO som bygget vanninfrastruktur i de høye Andene. Tegn og skisser av rør. Ikke akkurat glamorøs humanitær arbeid.

Første uke var hard. Jeg visste lite spansk. Høyden gjorde meg svimmel. Maten var annerledes. Jeg savnet hjem hver eneste dag. Jeg skrev til kjæresten min: 'Det er verre enn jeg trodde. Jeg tror jeg vil hjem tidligere.'

Men noe skjedde i uke to. Jeg fikk venner blant de andre frivillige – en australier, en fra Brasil, en fra Spania. Vi satt på taket av hytta vår på 4000 meters høyde, så på solnedgangen over snøfjellene, og plutselig føltes hjemmet ikke så viktig. Det var som å finne en ny verden.

Små prosjekter med store konsekvenser

Arbeidet var manuelt. Vi gravde, støpte betong, fikk våre hender beskittet. Jeg hadde aldri gjort noe slikt før. Men hver gang vi koblet til en ny vannledning til en landsby, så jeg ansiktene på barna som ikke lenger skulle gå fem kilometer for vann.

Det var ikke abstrakt. Det var en gutt på åtte år som hadde mer tid til skole fordi han ikke måtte hente vann hele dagen. Det var en mor som kunne starte sitt eget lite bryggeri fordi hun hadde tilgang på rent vann. Små ting. Store endringer.

Men mest av alt var det mennesker. De som jobbet sammen med meg, som lærte meg spansk rundt bålet på kvelden, som delte maten sin selv om de hadde lite. Jeg lærte meg navn på dusin av mennesker fra små landsbyer jeg aldri ville hørt om før.

Tall og trender

Antall frivillige fra Norden som arbeider i Sør-Amerika har økt med 45% siden 2018. Gjennomsnittsvaren er lengre enn før – fra 4 uker til 8 uker. Og 67% av frivillige velger å strekke oppholdet sitt fordi de ikke vil reise.

Hvorfor frivillig arbeid endrer mennesker

Frivillig arbeide i utlandet er ikke bare om å hjelpe andre. Det er om å se verden gjennom nye øyne. Du blir mindre opptatt av karriere, status, de små tingene som stresser deg hjemme. Du får perspektiv.

"Folk tror frivillig arbeid handler om å gi. Men det som faktisk endrer mennesker er det de mottar: vennskap, perspektiv, og forståelse av at verden er større enn deres egen postalkode. Det er derfor 67% av frivillige endrer karriere eller livskurs i løpet av tre år."

Det livet jeg planla endte aldri. Det nye livet mitt begynte.

Jeg kom hjem til Stavanger med en helt annen person enn den som reiste. Kjæresten min merket det med én gang. Jobben som vented? Jeg takket nei. Det føltes for liten.

I dag arbeider jeg som prosjektkoordinator for en internasjonal NGO. Jeg reiser tre måneder av året. Jeg taler fløytende spansk. Og jeg har venner fra fem kontinenter som jeg chatter med daglig.

Jeg anbefaler ikke frivillig arbeid fordi det er pliktig eller fordi det ser godt ut på CV-en. Jeg anbefaler det fordi det har potensial til å åpne øynene dine – og deretter åpne døren til et helt annet liv.